Muting/muthing/muthung/undersøkelsesrett (ty. Mutung),
Begjæring om rett til å undersøke/drive en malmforekomst framfor andre finnere.
Etter at begjæringen var registrert hos myndighetene, mottok muteren et mutingsbrev som ga finneren rett til utnyttelse av funnet. Med denne retten fulgte også retten til å begjære utmål (rettslig fastsettelse av grensene gruven skulle drives innenfor), samt rett til tomtegrunn og å utføre nødvendig anleggsarbeid f.eks. anlegg av veier inn til området.
Registreringssystemet omfattet også frister som måtte overholdes for å beholde ervervede rettigheter. F.eks. ble det i bergloven av 1842 fastsatt en 18 måneders frist for å beholde retten til m. etter at funnet var anmeldt (til lensmannen). Dersom m. ikke ble begjært innen fristens utløp, falt anvisningen i det fri. Denne loven fastsatte også at det skulle følge en malmprøve (”prøvestuff”) med mutingsbegjæringen til bergmesteren.
M. var, ved siden av førstefinnerretten, et av hovedelementene i prinsippet om bergfrihet som skulle sikre at metallene og malmene, som ifølge bergregalet var kongens/statens eiendom, ble oppdaget og utnyttet. Dette regimet for forvaltning av bergressursene gjelder i hovedsak også i dag.
Forut for m. var det i, i alle fall i nyere tider, slik at funnet først ble anmeldt for å skaffe seg fortrinnsrett, mens anmodning om mutingsbrev var en søknad om formell tildeling av rettigheter.
Mineralloven av 2010. Nedenfor refereres bare til bestemmelser som gjelder ’statens mineraler’, tidligere betegnet som ’mutbare mineraler’, og ikke ’grunneiers mineraler’ som i all hovedsak er ikke-metalliske.
’Muting’ som i tidligere lovgivning omfattet både undersøkelses- og driftsrettigheter, er i Mineralloven erstattet med ”søknad om undersøkelsesrett”, ”søknad om prøveuttak”, ”søknad om utvinningsrett” og "søknad om driftskonsesjon for regelmessig bergverksdrift". Søknadene sendes Direktoratet for mineralforvaltning.
Også denne loven inneholder en rekke bestemmelser om bortfall av rettigheter hvis tidsfrister ikke overholdes. F.eks. opphører utvinningsretten hvis driftskonsesjon ikke er gitt innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt.
Når rett til undersøkelse er ervervet kan undersøkeren ”…gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid.” (§ 19). Undersøkelsesretten opphører normalt når syv år er gått fra den dagen den ble utferdiget.
”Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller.” (§ 20)
”Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid.” (§ 29). Forskrift om utvinningsområde kan gis av Departementet, herunder om form, størrelse og merking. (§ 32). Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet. Utvinningsretten opphører etter nærmere bestemmelser. Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken. Det lovfestes også at ”Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte.” (§ 41). Er samlet uttak på over 10 000 m3 masse, skal det søkes direktoratet om driftskonsesjon.
Det gjelder egne bestemmelser for Finnmark (spesielt i forhold til samer og reindrift) både når det gjelder leting (tidl. skjerping), prøveuttak, undersøkelse og utvinning og konsesjonspliktig drift.
For hele lovteksten se http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-101.html#map004.
Varia:
- Fra gammelt av var det alminnelig godtatt at Røros Verk kunne åpne gruvedrift ved alle malmfunn innen "Cirkumferensen" uten nærmere tillatelse. Det førte derfor til en mindre kontrovers mellom verket og bergamtet da dette forlangte at: "...Gewerkskapet måtte underordne seg den alminnelige bergordningsmaner", og søke om m. for det nye skjerpet, ”Mugghullet kaldet”. Det endte med at verket nølende ga etter for bergamtets krav. Mutingsseddelen ble utstedt 5. desember 1774, vel fire år etter at gruven var satt i drift (!).