Brikettering

Brikettering/brikkettering/brikettproduksjon

Pressing av pulverformet/finkornet anriket malmmasse (konsentrat) til briketter.

Ved b. får pulverisert malmmasse en stykkstørrelse som gjør den egnet  for smelting i sjaktovn.

Uten b. vil finfordelt gods lett pakke seg og smelte sammen i store klumper (sintre) og hindre nødvendig gassgjennomstrømning i sjakten, eventuelt gå tapt som flyvestøv.

For å forhindre verdimetalltap er det også avgjørende at brikettene får en konsistens og styrke som forhindrer at de helt eller delvis går i oppløsning ved håndtering, transport og påsetting. B. foregår derfor ofte med tilsetting av forskjellige bindemidler.

Ved pressingen ble det brukt både hydrauliske og hånddrevne trykkstempler, mens det i dag f.eks. brukes valser med groper i. B. kunne i enkelte tilfeller også utføres som et rent manuelt arbeide.^[1]

            Ut fra nevnte hensiktsmessighetsbetraktninger og lokale forhold får brikettene noe forskjellig form og størrelse. En diameter på 10-20 mm synes vanlig i dag, mens de tidligere var noe større. Det vil i alle tilfelle være viktig at brikettene har en form og størrelse som gjør at de kan påsettes ovnen raskt og problemfritt i store kvanta.

Så vidt kjent, ble det første brikettverk i Norge anlagt under oppbyggingen av Rana Gruber i perioden 1902-1906 for b. av jernslig. Kort tid etter ble  det forsøkt med b. av flotasjonskonsentrat (kobber) ved Sulitjelmaverket. Både i Rana og Sulitjelma ble b. oppgitt etter få års drift.^[2] I norsk kobberindustri er varige produksjonslinjer som omfattet b. bare kjent fra Rørosverket hvor man smeltet i sjaktovn helt til smeltehytta ble nedlagt i 1953.

            Ved A/S Sydvaranger ble jernmalmen etter nedmaling og magnetseparasjon brikettert da sligen var så finkornig at den ikke kunne settes direkte på ovnen slik det var vanlig. Etter 2. verdenskrig fikk bedriften adgang til amerikansk kompetanse med fremstilling av pellets (se nedenfor).^[3]

            Ved Kongsberg Sølvverk kom b. i gang like før 1. verdenskrig som del av smelteforberedelsene i en ny produksjonslinje for sligsmelting etter overgangen til cyanidbehandling av de fattigste godser.^[4]

            B. er en av tre vanlige teknikker for såkalt agglomerering av finfordelt gods. De andre teknikkene er sintring (sammenballing av godset i klumper ved temperaturer hvor partiklene begynner å reagere og vokse sammen) og pelletisering (fremstilling av kuler).

Varia

- B. og annen agglomererende behandling løste et gammelt problem i bergverksdriften med utnyttelse av slig, slam og annet finfordelt gods.

- Ved  den moderne smeltemetoden flash smelting smeltes pulverisert, urøstet kobbermalm i sjaktovn uten b. Metoden er ikke kjent brukt i Norge.

- Ved Kongsberg Sølvverk tok arbeiderne initiativet til å bygge om briketteringspressen til manuell drift. Pressen var innkjøpt i 1911/12 og gikk med oljetrykk. Hyttefolkene fant imidlertid ut at de kunne firedoble brikettproduksjonen ved å erstatte oljetrykket med et manuelt dre­vet trykkstempel.^[5]

- Ved Rørosverket kom brikettene på et transportbånd gjennom røykkanalen og falt ned i en container over ovnen. Påsetting foregikk ved at en arbeider, kalt "innsettar", åpnet en luke i bunnen av containeren. "Innsettaren" hadde sin varme, røykfylte arbeidsplass på et lite platå inntil toppen av ovnen. Idet brikettene falt ned i ovnen, slo flammene opp. Var det slik at bri­kettene begynte å gløde i samme øyeblikk som contai­nerluken gikk opp, stod glospruten rundt ham. "Vernebrilla og hørselvern fanns itj'. Det va' itj'snakk om hjelm hell'. Vi hadde berre ei sixpenshuve på ", forteller Ole Sorken, som var innsettar i mange år.^[6]