Forholdstall

På denne siden vil en finne beregninger av arbeidsytelser, driftsutgifter, ved-/trekullforbruk mm. i forhold til forskjellige enheter som pr måned, pr. tonn o.l. Se oversikten nedenfor over utarbeidede artikler. Siden oppdateres fortløpende.

Det vil redegjøres for kildegrunnlaget i hver enkelt artikkel.

 

Merk
Lenkede ord er enten blå eller røde.
Blå ord leder til et oppslag ved å klikke på ordet.
Røde ord betyr at materiale foreligger, men at artikkelen ikke er skrevet. 
Ta gjerne kontakt via Kontakt meg-fanen for eventuell utarbeidelse av artikkel. Produksjon av tekst ad hoc er generelt en ønsket arbeidsform i prosjektet.

METODEPROBLEMER
Det understrekes at mange av tallene som fremkommer i disse artiklene må brukes med forsiktighet pga av en rekke gjennomgående svakheter i mye av grunnlagsmaterialet. Ikke minst er det et problem at man lenge manglet både nasjonale og internasjonale standarder og konvensjoner av den typen vi i dag har f.eks. i desimalsystemet. Det er derfor snarere regelen enn unntaket at betegnelser på kvantitative størrelser varierer fra sted til sted, har forskjellig innhold og endrer seg over tid – kort sagt gir feltet for eldre tider generelt et nokså kaotisk inntrykk. I tillegg må man ta i betraktning at varierende tall kan gjenspeile forskjellige virkeligheter og driftsforhold.
             Noen eksempler: Når man finner betydelige forskjeller i trekullforbruk pr tonn produsert ferdigkobber (garkobber), så kan det hovedsakelig skyldes forskjeller i malmgrunnlaget (rik – fattig, tungsmeltelig - lettsmeltelig malm). Andre variabler kan være varierende prinsipper for føring av smeltebøker og regnskaper og rene driftsmessige forhold. F.eks. baserer beregninger av smelteutbytte pr tonn malm seg ofte på opplysninger om utbrutt malm og utsmeltet metall i et gitt år. Feilkilden her er at denne typen opplysninger ikke gir sikre opplysninger om hvor mye malm som faktisk er smeltet. Malm fra i fjor kan smeltes og dermed gi et for høyt utbytte enn det reelle for den aktuelle malmen, samtidig som utbrutt malm kan bli liggende for senere smelting hvilket vil gi et for lavt utbytte. Disse driftsmessig vanlige forskyvninger vil på samme måte påvirke beregninger av trekullforbruk pr malmenhet. Opplysninger av denne type blir selvfølgelig mer pålitelige når en kan basere beregningen på lengre, sammenhengende tidsserier.
            Ved bruk av svenske kilder, f.eks. reiseberetninger fra Norge, oppstår en annen type usikkerhet knyttet til forståelsen av de enheter som omtales, idet svenske måltall gjennomgående lå noe lavere ved omregning til desimaltall. F.eks. var 1 skp bergsvikt ~150 kg (n. ~160 kg), 1 alen ~0,59 m (n. ~0,63 m), derav 1 fot ~0,29 m (n. ~0,31) og 1 favn (à 6 fot) 1,78 m (n .~1,86 m). Kullesten synes imidlertid i begge land å ligge noe i underkant av 2 m3. Spørsmålet blir da om reiseberetningen på dette punkt er tilpasset det hjemlige publikum, eller om man gjengir de norske tallene ubearbeidet. (Se for øvrig kap IV. NOEN SVENSKE MÅL på siden Enhetsmål).
            På bakgrunn av de forbehold som her er nevnt, må man bl.a. være varsom med å uten videre å trekke mer vidtgående konklusjoner på bakgrunn av frittstående opplysninger fra forskjellige kilder/bergverk, eller å anvende oppgitte gjennomsnittstall/evt. landsgjennomsnitt for å belyse forhold ved enkeltverk.
Alt i alt at er det lett å finne gode argumenter for at innholdet i enkelte artikler på denne siden er mer villedende enn veiledende. Med de presiseringer, forbehold og andre relevante opplysninger vedr. påliteligheten som gis i den enkelte artikkel, er siden allikevel opprettholdt.
            Med den generelle usikkerhet som råder på dette feltet vil tall ofte avrundes med bruk av tegnet ~ for ikke å gi en ’falsk følelse’ av korrekthet (Det er f.eks. ikke mer sannsynlig at en røste som holder 100 tønner malm har et volum på 24,7 m3 (kalkulert størrelse), enn 25 m3).
Pga usikkerheten som foreligger må en påregne justeringer ettersom nye opplysninger kommer til.

Av de artikler det finnes materiale til, er foreløpig bare noen få skrevet ferdig for å vise hva disse artiklene kan inneholde. Resten følger.