Bus

Bus/buss

1. Fri; 2. gruvearbeider, gruveslusk, slusk.

Ad 1. Eksempelsetninger på bruk:

- Når arbeiderne ønsket seg fri, ba de om å få bus; eller de kunne gjøre avtale med stigeren om å få bus når de var ferdige med akkorden.

- Når de gikk før arbeidstiden var slutt  (skulket) kalte de det å buse, eller ta bus.^[1]

Ad 2. Ordet stammer trolig fra tysk Bursch=ung mann (ofte noe nedsettende).

’Bus/buss’ var også del av kompositumet ’slåttebuss’ som var de fridagene bergmannen hadde om sommeren for å gjøre nødvendig slåttearbeid på den lille eiendommen mange bergmenn hadde.

Varia:

- Etymologien til ’Bus’/’buss’ i 1. betydning synes å være det tyske ’Pose’ eller ’Pause’ med betydningen ’forkortet sjikt’, f.eks. et 3-timers ettermiddagssjikt etter hviletiden fra 11-12. Fra Kongsberg Sølvverk kjenner en til at man i dette sjiktet gjerne drev med forefallende arbeid i dagen og i gruven, men også at ettermiddagssjiktet kunne utarte til dagdriverliv med drikk, spill, fisking, skyting og spasering i skogene.^[2]

- Noen har ment at gatenavnet Bussedalen på Kongsberg på en eller annen måte har sammenheng med dette uttrykket. Det har blitt forklart på den måten at gaten i gamle dager var lite traffikert og at de som tok bus, gikk denne gaten for ikke å risikere å møte en av sine overordnede. Kongsberg har også et sted som heter Buserhaugen. Hva som egentlig er bakgrunnen for disse navnene er imidlertid nokså usikkert.^[3]