Fotstrossebryting

Fotstrossebryting/fotstrossebrytning/fotstrossing/fotstrossedrift

 

Trappetrinnformet avbygging av et steiltfallende malmparti hvor trinnene gikk nedover.

 

Strossebryting var et systematisk brytningsopplegg hvor malmpartiet ble angrepet etter at man hadde avgrenset hele, eller en del av det, med orter og synker slik at partiet som skulle brytes fremsto som en firkant, gjerne kalt en ’blokk’.

Ved f. ble brytingen påbegynt i et av blokkens øvre hjørner. Fra hjørnet arbeidet man seg så innover et passende stykke, kanskje i fire meters lengde og to meters bredde, før man påbegynte en ny strosse under den første med samme bredde, og med innsnitt for nytt sålenivå i den vertikale avstand som var bestemt for trinnhøyden. Slik fortsatte man til det var anlagt strosser nedover i hele blokkens lengde. Deretter kunne blokken avbygges.

           

F. var den eldste av de to strossebrytningsmetodene, den andre var den ’omvendte’ metoden, takstrossingen hvor trinnene gikk oppover. Generelt ble takstrossingen regnet som en gunstigere metode (se oppslagene takstrossing og utstrossing), men i tilfelle løst eller usikkert fjell var f. å foretrekke da takstrossemetoden innebar at det stadig ble avdekket nye takflater over de underliggende nivåer. En risikovurdering av fjellets beskaffenhet kunne derfor føre til at man foretrakk f.. På grunn av den generelIe fare for ukontrollert nedfall på lavere nivåer kan en også anta at f. i det praktiske brytningsarbeidet hadde den fordel at en hele tiden kunne sette arbeidere på alle nivåer slik at den samlede inndrift ble større.

            Brytningsopplegg, trinnhøyder, transport av malm og mennesker, håndtering av gråberg og rassikring er satt i sammenheng med ’takstrossingen’ under oppslaget utstrossing. Her redegjøres også for strossebrytingens fordeler og ulemper samt mer om metodens historie.