Helgebrenning

Fyrsetting i helgen.

Helgen kunne i praksis strekke seg fra fredags middag til mandag morgen.

Helgen ble brukt for at arbeidet i uken ikke skulle hindres mer enn nødvendig av røyk, varme og farlig avgassing som fyrsettingen medførte.

Ved Kongsberg Sølvverk synes h. å ha blitt vanlig fra ca 1715. Pga. ventilasjonsproblemets generelle karakter er det rimelig å anta at det ble drevet med h. også ved andre verk som arbeidet med fyrsetting uten at dette p.t. lar seg dokumentere.

Varia:

H. kan ses som et krisetiltak i gruvedriften som svar på fyrsettingens hovedproblem, ventilasjonen. Følgende eksempel viser at en løsning på dette problemet kunne bety store innsparinger: Ved KS anslo en kommisjon i 1833 fullføringstiden for et stollprosjekt til 49 år. Prosjektet ble imidlertid ferdig allerede etter 33,6 år. ”Som en vesentlig årsak til tidssparingen fremholdt direksjonen ventilasjonsteknikken, som hadde gjort det mulig å drive stollortene ut fra gruvene kontinuerlig hele uken, mens slike arbeider tidli­gere bare hadde kunnet drives fra fredags middag til mandags morgen, - den såkalte helgebrenningen.^[1]