Kretsovn

Kretsovn/kredsovn (ty. Gekrätzofen/Krätzofen)

Smelting av smelteavfall (krets) i særskilte ovner er ikke kjent i Norge. Her ble avfall (som slagg) med et interessant verdimetallinnhold sendt tilbake til tidligere smeltetrinn (motstrømsprinsippet) for omsmelting sammen med regulært smeltegods i de vanlige ovnene, eventuelt omsmeltet på samme trinn.

Den eneste kjente ovn med betegnelsen ”kretsovn” sto i smeltehytta på Kongsberg og var i bruk fra rundt 1913. Dette var imidlertid heller ikke en ren k., idet kretsen fra prosessene i smeltehytta her ble smeltet sammen rikere godser fra gruve og oppredning. Senere ble den også bruk til raffinerende smelting av røstet sølvsulfid fra cyanidprosessen.

Ovnen var en ca 2 m høy sjaktovn oppmurt av ildfast stein.

Ovnen ble fyrt med kull, koks og sinders under innblåsing av luft fra blåsemaskinen. Den måtte fyres i 2 t før den kunne fylles.^[1]

Varia:

- Ved det store Avesta garmakeri 7 mil sørøst for Falun hadde man egen k.. Smelteproduktet ble kalt kretskobber, og var renere enn svartkobber, men måtte gares.^[2]