Kullstubb

Kullstubb/kolastubb/kølstubb/kullstub/kullstyb/lesk/læsk/lædsk/kullelæsk (ty. Kohlengestübe/Lösche)     

 

Oppsmuldret, evt. finstampet trekull.

 

K. var et samnavn for: 1. "Kullsubb", ofte blandet med litt jord, raket sammen fra miletomt, kullager o.lign. 2. Finknust trekull, gjerne bearbeidet i eget pukkverk (se støvpukkverk).

 

Ad 1. Kullstubbet ble brukt som dekklag, kalt "bedekningsstubb", på røster, eller på kullmiler, bl.a. som hjelpemiddel til trekkreguleringen.

Ad 2. Nedknust, og ofte siktet, kull ble brukt som innblandingsmateriale ved tillagingen av "stybbe" til innredningen av ovner og herder, og ved Kongsberg Sølvverk til innredning av røstebåsene.

 

 

Varia:

- Trekullmangel var et vanlig problem og gjenstand for mye bekymring og diskusjon ved verkene. Også ved Selbuverket tas kullspørsmålet opp til stadige drøftelser, og i 1841 er det spesielt det store svinn, avfallet, kullgruset, kullstybben det gjelder. Som et tiltak diskuterer man en bedre bunn i hyttas kullhus.[1]

Fotnoter

1. Hartmann 1948:51.