Regale

Regale (ty. Regal (fra lat.))

 

Fellesbetegnelse på en fyrstes særrettigheter som regent.

 

R. kunne gå både på juridisk/formelle rettigheter som styringsretten og retten til å opprettholde lov og orden, men primært tenkes det vanligvis på rettigheter av økonomisk art som utmyntingsretten, retten til å overta herreløst gods, retten til å innkreve toll, eiendomsretten til ubrukte ressurser som malmforekomstene mm. Det kunne stå strid om r. som kongen krevde, f.eks. eiendomsretten til allmenningene, noe som de dansk-norske kongene mot slutten av 1500-tallet langt på vei fikk gjennomslag for.

            Allerede fra høymiddelalderen hadde de norske kongene flere økonomiske r., bl.a. retten til å slå mynt. Myntretten var et skattet r. i middelalderen.

            R. ble i en del tilfeller utøvet av andre, da etter tildelt privilegium av kongen som kunne belegge virksomheten med avgifter som motytelse.

            I samsvar med tysk bergrett ble de norske malmforekomstene på 1500-tallet betraktet som et r.. Retten ble skrevet inn i vår første berglov, bergordningen av 1540. Se bergregalet.

            I dag er det staten som forvalter fyrstens tidligere regalrett med herredømme over malmer og metaller i grunnen.        

 

R. synes å være en type selvgrodd rett som vokser fram ved skikk og bruk. Det er derfor vanskelig å tidfeste dens opprinnelse og det finnes heller ikke en klar og entydig definisjon av regalbegrepet.

                       

Varia:

-  Som eksempel på tidlig forlening av r. kan nevnes myntbrevet av 1222 som tilkjente norske erkebiskoper utmyntingsrett. Det var imidlertid en forutsetning at erkebiskopens mynter skulle følge kongens både i standard (dvs. vekt og lødighet) og utseende.[1]

 

Fotnoter

1. Gullbekk 2013:450.