Slaggtegl

Blokker laget av smeltet slagg.

 

Ved produksjon av s. ble flytende slagg ledet ned i rektangulære jernformer foran ovnen hvor de størknet til ’teglstein’ som kunne brukes til forskjellige bygningsformål.

God s. var svært velegnet som bygningsstein til murer som skulle tåle både varme og kulde, eller stå i mot fuktighet og sopp, og som ikke skulle rappes med murpuss (pussen festet ikke til det glassaktige underlaget). S. passet derfor til kjellermurer, uthus og veggene i et røsteanlegg o.a.. S. var også velegnet som stein i alle slags smelteovner.

 

Ikke all slagg var like brukelig. Kvaliteten varierte bl.a. med malmens egenskaper og smelteforløpet. Malm som førte lettsmeltelige bergarter som kunne smeltes uten tilslag av kalk som fluss, ga en tett og fast, holdbar og ildfast slagg. En særlig hard og tett slagg kunne oppnås ved å blande lettsmeltelig malm med kvartsholdig bergart opp til et forhold hvor det bare var nødvendig med minimalt tilslag av kalk. Kalk måtte uansett aldri tilsettes grovpukket. Slik kalk vil ikke la seg smelte sammen med bergarten samtidig som den tiltrekker seg fuktighet som gjør slaggen skjør slik at den i verste fall kan smuldre opp.

Den beste slaggen var grå av farge og med jevne bruddflater.

S. ble laget i forskjellige  størrrelser for forskjellige behov. For kaldmurer kan en vanlig størrelse ha vært 30 (l) x 15 (b) x 10-12 cm (t), mens den til ovnsformål var noe grovere 40x22x12 cm.

Utstøping av s. synes å ha vært mest vanlig ved jernverkene.

 

Varia:

- På grunn av sin trykkfasthet er s. i dag brukt i Tyskland som belegg i områder med mye tung trafikk som i bussfelt og busslommer og som innrammingsstein rundt trikkespor o.a. Det er ikke kjent om s. har vært brukt på denne måten i Norge.