Smelteutbytte

 

DELPUBLISERING

Artikkelen kompletteres senere.

Denne artikkelen bygger på opplysninger om kobbersmeltingen under femtrinnsprosessen.

 

 

Betegnelse om angir vektforholdet i prosent mellom inngående malm til smelting og utgående ferdigprodukt (garkobber).

 

Da "smelteutbytte" baserer seg på produksjonsdata, kan den beregnede prosentsats ikke brukes direkte som informasjon om gehalt i malm ved de forskjellige gruver. Bare nøyaktige laboratorieundersøkelser av malmprøver kan gi sikker informasjon om gehalt i inngående malm. Når slike undersøkelser ikke foreligger, må angivelse av gehalt i malmen som gikk til smelting bygge på usikre tilbakeslutninger og beregninger hvor en tar hensyn til at garkobber ikke var et standardprodukt med et definert Cu-innhold og at mye av kobberet (ca 25 %) i malmen gikk tapt i produksjonen under femtrinnsprosessen. Smelteutbytte-prosenten gir dermed et for lavt tall i forhold til gehalt i inngående malm. En annen usikkerhet er knyttet til manglende informasjon om hva som menes med malm i hvert enkelt tilfelle - er det råmasse fra gruven, sjeidet malm eller røstet malm (se røsting) som er beregningsgrunnlag? Både sjeidet malm og røstet malm (inngående malm til smelting) kan her betraktes som anrikede produkter hvor kobberandelen er til dels betydelig høyere enn i råmassen. Smelteutbytte-prosenten gir dermed et for høyt tall i forhold til gehalt i råmassen.[1]

Disse usikkerheter gir samlet grunn til varsomhet ved bruk av opplysninger om gehalter både i primær og sekundærlitteratur. Opplysninger av typen "smelteutbytte" kan gi indikasjoner på om malmen i området er rik, middels eller fattig. Gitt lik praksis ved samme verk kan slike opplysninger også gi informasjon om forskjeller mellom verkets gruver.

Fotnoter

1. En regnet f.eks. at hovedmassen av den malm som gikk til smelting ved Røros og Sulitjelma holdt 5 % Cu eller litt over. (Brøgger og Vogt 1894:12). Den var da oppredet til omtrent 3 x gehalten i den utbrutte bergmasse. (Vogt 1895 (317):104,112), dvs at ubehandlet gruvemalm holdt noe i underkant av 2 %. Dette stemmer godt med opplysningen om at man i dag regner 2 % for en vanlig kobbergehalt i norske kisforekomster. (Juve 1988:10).