Svovelkisforeningen

Svovelkisforeningen/Svovlkisforeningen

 

Forening opprettet høsten 1916 for å ivareta interessene til de gruver som leverte kobberfattig svovelkis.

 

Interesseorganisasjonen omfattet gruveselskapene Bossmo gruver, Varaldsøens kisgruve, Mælen kisgruve, Vasfjel­det kisgruve, Bjørkaasen gruber, Stordø kisgruber og Rødfjellet kisgruver, samt Undals Verk, Fosdalen bergverk og Firmaet H. & F. Bachke i Trondheim (bl.a. eier av Killingdal gruve, nordøst for Røros).

Dannelsen var en følge av at Finansdepartementet i et skriv 30. oktober fastslo at eksportforbudet for svovelkis for fremtiden skulle omfatte all kis og kisavbrann, uansett kobberinnhold.[1] Denne presisering av Kobberavtalen av 30.8. samme år var et resultat av engelsk press for å unngå at kis fra overnevnte gruver ble eksportert til Tyskland. Det ble imidlertid gitt fortsatt dispensasjon for en av foreningens medlemmer, den tyskeide Stordøgruven. Dermed fortsatte striden med England utover høsten og vinteren, se Kobberavtalen.

Foreningen synes å ha hatt liten betydning og innflytelse. Det er f.eks. ikke kjent at den ble trukket inn i de politiske forhandlinger mellom Norge og England høsten/vinteren 1916/17.

På sommeren var det dannet en forening av de gruver som ble rammet av eksportforbudet i første omgang, se Kisforeningen av 1916.

 

 

Fotnoter

1. Keilhau 1927:165.