Fall

Fall (ty. Fallen/Einfallen)

 

1. Hellingsvinkelen en malmforekomsts flate danner med horisontalplanet; 2. kortform for ertsfall (lokal malmansamling).

 

Ad 1. De forskjellige fallvinkler kunne få betegnelser som stående når vinkelen var fra 90-75 °, dohnlegig mellom 75 og
45 ° og svevende når vinkelen var fra 15 – 0 °. Når en forekomst ligger vannrett, har den ikke noe ’fall’.

Når ’fallet’ oppgis sammen med strøket (retningen i horisontalplanet), kan en malmforkomst gis en entydig, romlig orientering.