Favn

Favn (ty. Faden)

 

1. Lengdemål. 2. Rommål for ved.

 

F. var en ikke-standardisert størrelse som varierte fra sted til sted og over tid, og som vedmål også mellom forskjellige vedsorter.

Ad 1. Det synes vanlig i litteraturen å regne 1 favn= 3 alen = 6 fot = 1,89 m, men f.eks. i Trøndelag var det vanlig å regne 1 favn = 3,5 alen ≈2,21 m.[1] 

Ad 2. Som vedmål varierte f. enda mer enn lengdemålet fordi lengden på den veden som ble målt varierte (setteved, røsteved, kulleved, vanlig brenneved hadde ulike lengder). Det var egentlig bare høyden og bredden på vedstabelen som ble målt med favnemålet. ’Favn’ ble som vedmål ofte brukt synonymt med ’lakter’ og ’kost’.

 

Varia:

Roten til ’favn’ er det tyske ordet Faden (fra gammelhøytysk Fadum) som betyr ’tråd’. Det hevdes at bruken som lengdemål oppsto ved at ’Faden’ ble betegnelse på den lengden tråd man målte mellom fingerspissene på en voksen mann som stod med utspente armer.



Fotnoter

1. NHL:108. . Dette er rimelig å anta at dette har vært gjeldende mål ved f.eks. kobberverkene i Midt-Norge. Enkelte kilder, som Sandnes, Rørosboka 1942,bd 1, bruker dette målet.