Fyrstein

Fyrstein/fyrsten

 

Betegnelse på det berget som skulle varmes opp ved fyrsettingen.

 

Berget kunne bestå av god eller dårlig f.. God fyrsten var kvartsitt, og kvartsrike bånd, hornblende osv. Den best f. var "sprakesten", en sjelden elastisk kvartsskifer som kunne gi meget store utslag, 2 meter el mer etter en enkelt fyr. Meget god f. var også en art hornblendeskifer som arbeiderne kalte "springsten" som løsnet i store stykker foran fyren. Dårlig fyrsten var milde (bløte) og seige skifre "raa baand" slik som sterkt glimmerholdige bånd, men særlig kloritt- og talkskifre som i liten grad eller overhodet ikke lot seg påvirke av ilden. En tynn stripe av slike bånd innimellom god f. var nok til å hemme arbeidet.[1]

Fotnoter

1. Berg 1998 (25):343.