Falle i det fri

Falle i det fri/falde i det frie (ty. ins Freie fallen)

 

Miste en rett/rettighet man har ervervet i henhold til berglovgivningen eller i et privilegiebrev.

 

Når retten faller i det fri, åpnes for andre til å overta retten/rettigheten f.eks. til å mute en anvisning, eller til å drive en gruve. Når en gruveeier mister retten til å drive, kan det skyldes at retten ikke holdes i hevd gjennom regelmessig/uavbrutt drift, og/eller at det ikke drives bergfaglig forsvarlig. Tap av rett kan også skyldes at tidsfrister i lovgivningen oversittes. F.eks. ble det i bergverksloven av 1842 bestemt at en skjerper måtte begjære muting innen 18 måneder fra den dagen funnet var anmeldt til lensmannen. Skjedde ikke dette, falt anvisningen i det fri. Det het likeledes at det var en plikt for gruveeieren å drive sin gruve, og hvis den ikke var drevet, falt den i det fri, innen en måned etter at arbeidet er stanset.

            For å unngå at en rettighet falt i det fri kunne man søke fristbevilling, dvs midlertidig fritak for plikten f.eks. til å drive en gruve.

 

Statens regulering og inngripen må ses på bakgrunn av regalretten som bygger på en oppfatning av at staten har enerett på metallene (se også mutbar). Retten til å undersøke forekomster og drive gruver må derfor gis en offentlig tillatelse (mutingssystemet) som også følges av frister for utnyttelse av retten slik at det offentlige ikke lider tap på utnyttelsen av sine naturressurser pga. sendrektighet og/eller vanskjøtsel.

Reglene om frifall bygger, som så mye annet i berglovgivningen, på eldre tysk rett.

 

Varia:

- Prinsippet om frifall anvendes også på en rekke samfunnsområder. F.eks. har Åndsverksloven bestemmelser om når et åndsverk ’faller i det fri’, dvs. når verket fritt kan brukes uten at noen har krav på økonomisk kompensasjon for bruken.