Mutingsbrev
Mutingsbrev/mutungsbrev/mutungsseddel/mutingsseddel/muteseddel/muthingsbrev/muthungsbrev/muthungsseddel/muthingsseddel/muthseddel/citissime
Dokument utstedt av det offentlige (tidl. bergmester, bergamt) som fastslår en ansøkers (muters) rett som førstefinner til et malmfunn og retten til å undersøke forekomsten og drive gruvevirksomhet på den.
Kravet om skriftlig stadfestelse av rettigheter til utnyttelse av malmfunn finner vi allerede i vår første berglov fra 1540.
Ved opprettelsen av bergamtsordningen i 1654 kom det inn bestemmelser om at bergamtet skulle godkjenne m.. Da bergamtsordningen ble opphevet ved bergordningen av 1812, falt også denne særegne tinglysningsordningen bort. M. skulle nå tinglyses hos sorenskriveren som en av flere bestemmelser som tok sikte på å integrere tilsynet med gruvedriften mer i statsapparatet.
Ved utstedelse av m. var det vanlig at brevet ikke bare ble datert, men at det også var påført tidspunktet, dag og klokkeslett, for når funnet ble anmeldt. Lovgivningen anga frister for å anmode om m. etter at anmeldelse var innngitt.
M. dukker opp i kildematerialet på 1500-1600-tallet.
Gjennom årene ble det gjort enkelte innskrenkninger i førstefinnerens rett til å få utstedt m. på sitt funn. Her kan nevnes anordning av 1735 som stilte krav til dannelsen av et geverkskap (driverselskap) før m. kunne utstedes på kobber, bly og sølvholdige malmer, og forordning av 1736 som forbeholdt m. på jernmalm for jernverkseiere.
I den nye Mineralloven av 2010 er m. erstattet av en ”tillatelse” som (kun) gir undersøkelsesrett til en malmforekomst. (Deretter følger flere søknadsrunder før regulær drift kan igangsettes, se muting).
I både norske og tyske kilder gis det opplysninger om at ’mutingsbrev’ var betegnelsen på muterens begjæring om muting. Brevet ble så returnert med de nødvendige godkjenninger. Den tyske kilden angir spesifikt at m. ble innsendt i to eksemplarer hvorav det ene ble returnert til søkeren (muteren).