Stempelmerke

Merke som smeden slo inn i bergsjernet eller annen jernredskap.

 

En smed kunne bruke mange forskjellige merker, de kunne bl.a. ha form som et solkors. Det er litt usikkert hvilken betydning de hadde, kanskje varierte betydningen fra sted til sted. Mens det et sted kunne være merker for den enkelte hauer, den enkelte smed eller smie, kunne merket andre steder opplyse om bestemte herdinger som viste bruksområde, eller, der hvor en smie betjente mange gruveselskaper/eiergrupper (geverkskap), være et symbol for det enkelte selskap slik at smeden kunne holde orden på redskapen han arbeidet med.[1]

De fleste tolkninger forutsetter at smeden hadde et sett stempler til sin disposisjon.[2]  

Vanligvis brukte smeden slagstempel for å slå inn merkene, men det finnes også eksempler på strekmønstre som kan ha vært slått inn med en meisel.[3]

           

Fotnoter

1. Trolig hadde s. sistnevnte funksjon i forbindelse med bergverksdriften i Fyresdal i 1540-årene. Selv om driften var beskjeden var den organisert i en rekke små selskaper som ble betjent av (så vidt man vet) én bergsmie. (Berg 2004 (291):40).
2. Ved undersøkelsene i Fyresdal ble det registrert 12 ulike s.. (Berg ibid.).
3. Tre av de 12 stempelmerkene funnet i Fyresdal hadde strekmønster (Berg ibid.).