Utslag

Utslag

 

1. Tømming av ovnen for metallsmelte. 2. Den smelte som kom ved en tømming. 3. Lengden på den inndrift en minerer hadde sprengt ut i et bestemt tidsrom. 

 

Ad 1. Ordet ’utslag’ ble i denne betydning ofte brukt i uttrykk som "gjøre utslag".

            Ved u. ble utstikningshullet i siden på ovnen åpnet ved at leireklumpen som satt i hullet, ble slått inn med et spesielt stikkjern, eller spett slik at smelten kunne flyte ut i stikkherden, hhv sandformene som var tillaget på hyttegulvet foran masovnen for å få støpejernsplater, eller emner til stangjernsproduksjonen. En betegnelse på et stangjernsemne er gandre.[1]

            ’Utslag’ var den vanlige betegnelsen i kobber- og jernsmeltingen, mens det er mulig ’utstikk’ var vanligere i sølvsmeltingen.

 

Kobberfremstilling

Utslagshyppigheten varierte med hvor kobberrikt godset var, hvor stor herden var blitt[2] og hvordan ovnen var dimensjonert. Det ble normalt stukket 2-4 ganger pr døgn under femtrinnsprosessen.

 

Jernfremstilling

Det synes som det var vanlig å gjøre to utslag i døgnet fra masovnen.

 

Ad 2. ’Utslag’ kan i denne betydning settes inn i sammenhenger som "Det var 2 skippund (320 kg) skjærstein i utslaget". Fra masovnen oppgir en kilde at en på 1700-tallet kunne få u. på 7 skp (1100 kg) og at størrelsen på u. var langt mindre tidligere.[3] Her spilte ovnsstørrelsen en bestemmende rolle.

 

Ad 3. Minereren arbeidet ofte på akkord, såkalt fortingsarbeid. Ved påbegynt arbeid ble det slått inn et målemerke, et hull innboret i fjellveggen, også kalt stuff, som viste hvor arbeidet hadde begynt. ’Utslag’ var da avstanden tilbake til dette merket.