Gruvefelt

Gruvefelt/gruvefeldt/pumpefelt[1]                

 

Stangfelt i pumpesjakten til drift av pumpene.             

 

Stengene i feltet var av tre (eik, gran, furu), sammenskjøtt på forskjellig måte, bl.a. med gjenomgående bolter, eller med trestykker lagt utenpå stengene og naglet fast til disse.

Skyve-/trekkraften i feltet ble overført fra et vannhjulsdrevet stangfelt i dagen via et kunstkors ved sjaktåpningen. Var kunstkorset et halvkors, var det ett felt i sjakten, mens et fullkors kunne drive to felt. Svingarmene i feltet var såkalte halvsvinger som var opplagret i enden av svingen.

G. kunne være flere hundre meter lange.[2]

For å lette pumpehivet og dermed redusere faren for brudd, og for å unngå for hard belastning på de forskjellige deler av pumperekka, ble g. balansert. Dette var særlig aktuelt når gruvene ble dype slik at låsene (skjøtene) på de øverste stengene vanskelig kunne bære tyngden av alle stengene under. To måter forelå: 1. Det ble satt inn såkalte bjørner med visse mellomrom nedover i sjakten[3]. Dette var vektstenger med en fylt steinkiste på stangens bakre ende, se oppslaget. 2. Når det var to felt, kunne feltene balanseres mot hverandre ved at de ble koblet sammen med en kort kjetting som hang over en rull. Hver av feltene ble koblet til en nedhengende ende slik at når feltet over dro kjettingen med seg ned, ble feltet under trukket opp.

Bjørnene fungerte også som avbruddsinnretning når et g. måtte avbøyes ved retningsendring (brudd) i sjakten. Ved brudd ble det også brukt såkalte avbruddsruller. Ruller kunne også brukes til å holde feltet fri fra fjellveggen og samtidig bidra til at feltet ikke ’hang og slang’, men ble holdt så ”…strækket som mueligt for desbedre at kunde følge sit strøg…”. …”. En slik ’strekk’ var trolig også en fordel for en god pumpefunksjon.

Det blir også understreket at feltet må forsynes med et tilstrekkelig antall ”opholdsskiorts”. Dette var kjetting brukt som permanent sikring slik at g. ikke falt ned selv om det skulle brytes i stykker. Kjettingen var også nyttig for å stabilisere feltets og pumpenes posisjon og for å ha noe å de kunne henge i ved reparasjon.

 

 

Fotnoter

1. Artikkelen bygger hovedsakelig på Brünnich (1804):38,39.
2. En tabell som viser antallet pumper i kunstsjaktene ved Kongsberg Sølvverk i 1726, oppgir største antall pumper til 30. (Berg B.I. 1994 (121):394). Med en lengde på 10 m for hver sats gir dette da en samlet pumperekkelengde på 300 m og omtrent tilsvarende for g..
3. Det er angitt at det ble satt inn bjørner omtrent for hver 20. meter nedover i en gruve ved Kongsberg Sølvverk. (Berg. B.I. 1998 (25):280).