Rebarm

Rebarm/rebom/rebbam/rebban/rundstokk/rundbom (ty. Rundbaum/Rehbaum/Renbaum)

Aksel som haspellinen ble vunnet opp og av på.

R. hvilte med sine endetapper på to haspelstøtter og ble drevet rundt med håndsveiv (haspelhorn) festet til tappen på den ene eller begge ender.^[1] For å gi r. økt styrke og holdbarhet ble den beslåttt med jernbånd (ringer) på endene. Avgjørende for lengden på r. var antallet viklinger og tykkelsen på linen. Det er opplyst at r. gjennomgående var rundt 2 meter lang. Stokkens tverrsnitt varierte noe avhengig av tyngden på lasten og heisedybden, men synes vanligvis å ha ligget på 20 – 30 cm.^[2]

Skulle haspelen brukes til nedfiring av materialer o.a., kunne r. påmonteres en driftsbrems bestående av to hjul som fungerte som bremsekive for sirkelsegmenter som ble trukket inn på hjulomkretsen. Brems på haspel er p.t. ikke kjent på haspler i Norge.

Fotnoter

1. På enkelte tegninger av ser det ut til at sveiven gikk direkte inn i r., da med et endestykkke formet som et bredt blad.

2. Brünnich 1804:39. Diameteren økte iflg. denne kilden med økende heisedyp. En annen mulighet er bemanningen. To eller fire haspelknekter ville selvsagt utgjøre en forskjell - jo større diameter, jo større belastning. I en tysk kilde, http://de.wikipedia.org/wiki/Haspel_%28Bergbau%29, legges dette til grunn som forklaring på diameter-variasjonen.