Spreisel

Spreisel/spreitsel/spleisel/spreiselstang/spreisling (ty. Spreize)

 

Mindre tømmerstokk, trestykke eller trestang brukt som tverrtre til forskjellige formål i gruvedriften.

 

S. kunne

-          brukes som avstivere, slått fast i flater eller plattinger innhugget i fjellet (arbinger), evt. i mindre utarbeidede festespor eller naturlige vinkler i fjellveggen;

-          tjene som sitte- eller ståplass for arbeiderne under bygging i gruvene eller under arbeidet med hugging eller snuing av borene;

-          tjene som sitteplass i avtrede (”jeg må på spreiseln”);

-          være trinn i en gruvestige;

-          tjene som støtte for de tunge jernborene i kruttsprengningens første tid på slutten av 1600-tallet;[1] 

-          være tverrtre for langsgående bord på toppen av en spreiselrenne.

Varia:

- Ved de høytliggende Overbergsgruvene (ca 1500 moh.) ved Årdal kobberverk var det kostbart å få opp s. og annet tømmer til driften. Man fant derfor på å forbygge gruven med is! Rundt slutten av september lot man dagvann renne inn i gruven. På to måneder dannet det seg et islag på 75 cm. Deretter ble vannet under isen pumpet ut, og man hadde en "svæbende issulle" som både stivet opp gruva og fungerte som kast (gulv). Isen beholdt styrken både sommer og vinter, og det ble laget hull i isen for å gi plass til sjakten og faringen. Is‑sullene kunne bli anlagt i flere høyder.[2]

 

Fotnoter

1. For Kongsberg Sølvverk er det opplyst at de første borene, tatt i bruk der på begynnelsen av 1660-tallet, hadde en gjennomsnittsvekt på 10 kg, var én meter lange og hadde en diameter på 6 cm (Berg, B.I. 1998 (25):85).
2. Johannessen 1983 (312):passim.