Cirkumferensbonde

Cirkumferensbonde/sirkumferensbonde 

Bonde i et bergverks cirkumferens med plikt å utføre arbeid for verket og, som regel, levere nødvendige skogprodukter, særlig trekull.

Arbeidsplikten var fastslått i verkets privilegier og påbudt ved lov^[1]. En bestemmelse om denne plikten kunne se slik ut: Bøndene i cirkumferensen skulle "for billig [fornuftig] betaling" utføre kjørsler og arbeid, som hogst og fløting av kulleved. Dessuten skulle de levere en viss mengde av trekull, setteved og bygningstømmer, til en takst som bergamtet satte dersom partene ikke kunne bli enige om prisen.^[2]

            De strengeste straffene i bergverkslovgivningen ble uten sammenlikning satt for uvillige c.: I interimsprivilegiene av 1687, art. 8, står det at hvis de unndro seg arbeidsplikten, skulle de tape sin bygsel, og i Forordning av 1736, art. 5, at deres forsømmelse av trekulleveranser skulle straffes med konfiskasjon av det tilsvarende kvantum i skogen uten at det ble betalt for tømmeret. Og i Bergordinansen av 1683, art.19, fastsettes dødsstraff ”uden ald Naade” for bønder som antente skogen sin eller brant tjære så bergverkene fikk for lite setteved.