Kappe

Kappe (ty.) 

 

1. Overligger av tre; 2. tønnebeslag av båndjern.

 

Ad 1. ’Kappe’ er betegnelse på a) på overliggeren på bukken som fungerte som støttefortømring i gruveganger, se bukkort; b) overliggeren på bukken som stagene i stangfeltet hvilte på (også betegnet som 'kepp'); c) overliggeren på den rammen som gikk rundt sumpen over kjerraten.

 

Ad 2. ’Kappe’ er betegnelse på et enkelt tønnebeslag som gikk opp langs tønnen på utsiden, ble bøyd over kanten og avsluttet nede i tønnen. En kilde oppgir båndjernet til å være 4 cm bredt og 0,65 cm tykt.[1]

’Kappe’ inngår i enkelte komposita som langkappe (større tønnebeslag) og hengkappe (ring på heiseline eller -tønne).

 

Fotnoter

1. Brünnich 1804:12.