Kast
Kast (ty.Kasten)
1. Plattform i sjakt; 2. gulv i strosse for lagring av gråberg, se utstrossing; 3. vedmål.
Ad 1. K. ble gjerne gitt en solid utforming, og kunne være enkle eller doble alt etter den belastning de ble beregnet for.
Fra Kongsberg har vi en beskrivelse av oppbygging og funksjon til en k.:
K. ble bygget opp med kubber lagt inn i uthogde spor i fjellet (arbinger) med 50 cm avstand når det ikke skulle hvile stor last på dem – med 25 cm avstand ved større belastninger. På dette kubbelaget ble det lagt et tett lag med stenger eller stokker (fartved) som ble låst fast i hver ende ved en tverrgående stokk (overspreisel). Skulle det skytes i nærheten av k., måtte den fylles med en halv meter bergmasse for å sikre underliggende gruverom mot nedfallende stein.
Var gruven 3 meter eller bredere og det skulle skytes i nærheten, ble det bygget dobbeltkast, dvs to gulv av samme type som beskrevet ovenfor med det øverste kubbelaget bygget helt nedtil stokkelaget på den første fortømringen og med så mye ved som mulig kilt inn mellom lagene for å gi økt styrke til konstruksjonen. Også på det øverste kubbelaget ble det lagt et stokkelag og på dette igjen et lag bergmasse med 1/2-1 m høyde.
K. kunne bygges med forskjellige formål, foruten at den forsterket gruven, bl.a. som nedfallsplass for stein ved skyting til beskyttelse av underliggende arbeidsplasser, konstruksjoner eller maskiner og som lagringsplass for stein i gruven..
Var sjakten loddrett, skulle det innlegges k. til beskyttelse mot nedfall for hver 20 meter, mens det i skråsjakter var tilstrekkelig med k. for hver 30-40 meter ”… thi en nedfaldende Vent [steinblokk] tørner da først paa den modsatte Fieldvæg og altsaa falde paa Kasten med Ringere Kraft.” Se også forvaringskast, fyrkast, kastputt, skytekast og tykast.
Ad 2. Gulvet var av solid utførelse. Bilder viser et bjelkelag med liten avstand mellom kubbene.
Ad 3. Betegnelse på en viss mengde sammenkastet (oppstablet) ved, brukt som (omtrentlig) mål ved levering av ved til bergverkene.