Takhjell/takhjel/hjell/stoll-loft/røykhvelv
1. Kunstig ’loft’ som fremkom ved at en gruvegang, som regel en stoll, ble delt med en langsgående himling i en øvre og nedre del, slik at opphetet luft og røyk fra fyrsetting trakk ut i dagen i den øvre avdeling, mens friskluft ble trukket inn gjennom den nedre. 2. Betegnelse på selve himlingen.
Himlingen ble bygd som en hvelving av treverk eller murstein som hvilte på innhogde spor, kalt vederlag, i stollveggen.
Med t. ble lufttrekken mye bedre enn før - stollstrekninger på over 700 meter kunne nå drives uten store problemer, mens drift kun med naturlig trekk vanskelig kunne overskride 2-300 meter. T. ble senere supplert med jernrør og murskjerm i stollen nær ildstedet. Stollen hadde nå antatt karakteren av en lukket ovn.
Orter som ble drevet med fyrsetting fikk avtrekksrør av jern.
T. har, så vidt vites, bare vært brukt i gruvedriften ved Kongsberg Sølvverk hvor innføringen i 1844 var første trinn i en bred utbygging av ventilasjonssystemet som kom til å få avgjørende betydning for bruken av fyrsetting i gruvedriften ved verket.
Bruken av t. løste et stort og gammelt problem og førte til at stolldrivingen gikk langt raskere enn før.
Ved KS økte inndriften ved en stoll fra 30 m/år til mellom 40 og 50 m/år, og ved en annen var inndriften helt oppe i 55 m/år, og inndriften økte her med 50 %, og de kostbare luftesjaktenes (lichtloch) tid var nå definitivt forbi.
T. kom særlig til å få betydning for fremdriften i den store Christian 7. stoll. Arbeidet i denne stollen kunne ha blitt et mareritt av varme, røyk og stank, men ble i stedet fyrsettingens glansnummer. Lange strekninger ble fullført på rekordtid. Lengste strekning var 731 m. Månedlig inndrifter kunne være på over 7 meter, det dobbelte av det som var mulig tidligere. Årsaken var først og fremst at arbeidet nå kunne drives kontinuerlig, fordi man ikke måtte ta pause i fyrsettingen av hensyn til annet arbeid i gruven, og trolig også fordi selve arbeidet kunne drives med kortere pauser før det igjen kunne arbeides på fyrstedet etter fyrsetting.
Målinger i 1850 viste opptil 63° C over takhjellen og 18 °C under 1 ¾ time etter at fyren var tent, og henholdsvis 44 og 26° C over og under hjellen nær fyrstedet rett etter at fyren var brent ut, altså levelige arbeidsforhold hele tiden.
Andre målinger viste opp til 75° C etter 8 timers fyring i gruverom uten t..
Varia:
- En tilsvarende metode var kjent fra før, men da med luftekanalen lagt under et oppbygget gulv på stollsålen, kalt dragverk (ty. Trägwerk), som ble tettet med leire, eller annet kittmateriale, mellom de langsgående bordene og mot veggen. Med denne løsningen kunne også vannet ledes ut av gruven uten å forstyrre fordringen og øvrig trafikk i stollen.
Stoll-loft som på Kongsberg er sporadisk kjent fra andre steder. En lignende teknikk ble brukt i Frankrike på 1500-tallet, de såkalte «faux plafonds» av tre, som var enklere forbygginger enn på Kongsberg. På samme tid ble t. brukt ved Tiefer-Julius-Fortunatus-Stollen på Rammelsberg, drevet med hammer og bergsjern i fire meters høyde, ferdig på 17 år i en lengde på 820 meter.