21. B. TIDSTABELL

F. Kr. – 1500 e. Kr.

ÅR/PERIODE

HENDELSE

TILLEGGSOPPLYSNINGER

/HENVISNINGER (Henvisninger til kapitler (kap.)12 … osv refererer til kapittelinndelingen i Del 2. For oversikt over kapitlene, se https://www.bergverkshistorie.no/Innhold/ABC.-Bergverksfortellinger.-Introduksjon-til-norsk-bergverkshistorie.-Del-2.- )

~ 40000 f.Kr.

Første kjente gruve.

I gruven som i dag kalles Lion Cave, tar steinaldermennesker ut det jernholdige mineralet hematitt, som de knuser for å lage rødokerpigment som kan brukes i kosmetisk øyemed, bl.a. til maling av de døde, eller til hårfarging.

Ca. 8000 f. Kr. (?)

Tidligste bruk av metall (til smykker)

Det første metall tatt i bruk kan ha vært kobber

som en antar har vært kjent i ca 10.000 år. De eldste funnene er gjort i Lilleasia. Her blir det laget perler, nåler, fingerringer og små lenker av dette metallet. Noe senere blir det også laget enkle kobber-redskaper. Trolig har råmaterialet vært rent kobber som finnes naturlig i dette området.

~4000 f.Kr.

De eldste tegn på bruk av jern har en da sumererne og egypterne bruker jern fra meteoritter til å lage pilage pilspisser og dolker.

 

De

~midten av 4000-tallet f.Kr.

De første sporene etter kobbermetallurgi i Europa.

Sporene finnes på Balkan, men nesten like tidlig tar jegere/sankere i østersjøområdet i bruk kobber til enkle smykker.

~4000 -1800 f. Kr (yngre steinalder)

Påvisninger på bruk av fyrsetting i Storbritannia, Syd-Frankrike og Tyskland.

Fyrsetting brukt for å bryte hard kalkstein i flintgruver.

~ 3800 f. Kr.

De første bronseøksene dukker opp i Norden.

Virkelig praktiske bronseøkser kommer først rundt 2000 f.Kr.

~ 3300 f. Kr.

Spor av kobbersmelting og –støping funnet i Maadi i Egypt.

Kanskje er dette verdens eldste gruveby.

 ~ 3000 f. Kr.

 

De første legeringer er kjent.

Egypterne begynte på denne tiden å legere kobber med opptil 8 % arsen for å oppnå større hardhet. Legeringen er kalt hvit bronse.

~ 1800 – ~500 f. Kr 

Nordisk bronsealder

 

 

Et av kjennetegnene på bronsealderen er at bronse er et dominerende råstoff i de kulturformer man kjenner.

Hunn ved Fredrikstad i Østfold er et senter for bronseproduksjon i tiden 1300–700 f.Kr., og er et av de mest funnrike steder i Skandinavia fra denne perioden. Her driver mestersmeder med spesialisert produksjon av sverd og smykker.

Se også oppslaget Kobberlegeringer.

Ca 1800 f.Kr.

Trolig produksjon av kobber som det først metall produsert i vårt land.

 

Hypotesen om norsk metallproduksjon og etablering av et metallhåndverk basert på egne malmressurser på overgangen mellom steinalder og bronsealder er fremsatt i en nyere doktoravhandling (2012).  (Se mer om dette under Leksikon-oppslaget Kobber/Varia).

Til sammenlikning blir jern først fremstill noe over 1000 år senere, jfr nedenfor.

~1600 f. Kr.

Norske smeder har utviklet  egne håndverkstradisjoner med lett gjenkjennelige mønstre og former.

 

 

~ 1500-1200 f. Kr

Kunnskap etableres om jern- og stålfremstilling i Lilleasia og spres videre derfra.

Det er fremsatt en hypotese om at spredningen av denne kunnskapen følger smeder og smedklaner blant oldtidsfolket hettittene som i ufredstider rundt år 1200 f.Kr. må flykte fra sine områder i Lilleasia. Med dette kommer kunnskapene om det nye metallet og dets muligheter på vandring, etter hvert også til våre områder, kanskje så tidlig som på 7-800-tallet f.Kr. Se kap. 20. A. Smeden og smia

~1300 f. Kr

Det eldste gruvekart tegnet.

Kartet er tegnet på papyrus og er et kart over gullgruver mellom Nilen og Rødehavet. Dette er også det eldste kartet en kjenner.

~1200 f. Kr

Jason og hans argonauter drar i følge et sagn på leting etter ”det gyldne skinn”.

Skinnet er skinnet på en gullhåret og bevinget bukk. Det henger i en hage bevoktet av en drage. Se mer i kap. 12. Metallene, søk: Jason og gullbukken.

~1000 f. Kr

Verktøy fremstilles av jern.

Jernet gir helt nye muligheter for en effektiv bergbryting. Verktøyet blir mer motstansdyktig mot slitasje og nedbryting og en kan gi det en hensiktsmessig form.

            Et av de eldste jernverktøy brukt i bergbrytingen er den spisse kilhakken. Med den kan man effektivt hakke løs oppsprukket, løst eller svært bløtt fjell. Et annet direktevirkende redskap er brekkstangen, et langt jern med skarp spiss til å slå inn i sprekker og bende løs fjellstykker med. Andre jernredskaper er kiler, rissjern, meisler og ikke minst letthåndterlige skafthammere og slegger.

 

 

 

 

 

 

~ 500 f. Kr.(?)

Kunnskap om jern- og stålfremstilling kommer til våre områder på denne tiden, eller noe tidligere.

Se kap. 13. Jernvinna/*Genesis

~ 500 f. Kr.(?)- 1050 e. Kr. 

Jernalderen

Karakteriseres ved at jern i stor utstrekning blir nyttet til våpen og redskap.

~ 500 f. Kr.(?) – ~1550 e. Kr

Jern fremstilles ved blestring av myrmalmjern i små leireovner (jernvinna).

Blestring foregår også senere, til rundt midten av 1800-tallet.

Mellom rundt 1550 og begynnelsen av 1600-tallet ser det ut til at (den beskjedne) jernproduksjonen for det meste foregår i såkalte rennherder. Jernbehovet i denne perioden blir ellers dekket ved import fra Sverige. Etter  ~ 1620 blir jern for det meste fremstilt i masovner.

Jern fremstilt på bygdene i masovntiden kalles gjerne bondejern. Se også Evenstad-ovnen.

For en oversikt over jernproduksjonen i jernvinnetiden se kap. 13. Jernvinna.

306 e. Kr

St. Barbara, bergarbeidernes skytshelgen, blir henrettet.

Hun blir henrettet ved halshugging av sin egen far fordi hun har blitt kristen. Etter henrettelsen blir faren drept av lynet. Siden blir hun skytshelgen mot lynnedslag, ild og brann og plutselig og voldsom død i arbeidet, noe som ikke er uvanlig, spesielt blant gruvearbeidere.

Da så å si all bergverksdrift i Norge er etterreformatorisk, har trolig dyrkingen av St. Barabara vært noe begrenset, i alle fall blant norske gruvefolk .

500-tallet

Det blir vanlig å brenne trekull i groper.

Opprinnelig blir blesterovnene fyrt med ved som delvis blir omdannet til trekull under smeltingen. Trekull er nødvendig for å oppnå den tilstrekkelig arbeidstemperatur i ovnen. Se kap. 13. Jernvinna/*Kullbrenningen 

~950

De første norske myntene slått for en norsk konge.

Mynten blir fremstilt i York for Eirik Blodøks.

995-1000

De første myntene slått i Norge under Olav Tryggvason.

Sølvmyntene blir slått med kongens bilde. Hans navn og tittel er ONLAF REXNOR. Det har vært spekulert i om mynstsølvet stammer fra Akersberg Sølvgruve i Oslo, hvis tidlige historie er uklar.

Fra myntpregingens historie kan ellers nevnes:

- De første norske myntene slått for en norsk konge blir fremstilt i England ca 950.

Penningene blir preget for Eirik Blodøks i York.

- Den første mynten av Kongsberg-sølv blir preget i København i 1624.

- De første myntene fra det nyopprettede myntverket i Christiania blir preget i 1628.

At myntverket blir lagt til Christiania, og ikke til Kongsberg, må sees i sammenheng med at Sølvverket samme år blir delprivatisert og omgjort til et partisipantskap.

Middelalderen

Det etableres en bergrett i det tyske området.

To hovedelementer i denne bergretten er prinsippene om bergregale (kongens enerett på malmforekomster) og bergfrihet (malmleting som allemannsrett). Disse prinsipper skal få varig betydning for norsk bergverkslovgivning. Se kap. 19. A. Stat og styring/*Politikk, bergregale og bergfrihet.

Regalretten synes å være en type selvgrodd rett som vokser fram ved skikk og bruk. Det er derfor vanskelig å tidfeste dens opprinnelse, se også leksikonoppslaget Regale.

1100-tallet

Akersberg sølvgruve under Gamle Aker kirke i Oslo tatt opp som landets første bergverk?

Sølvgruvene kan være nevnt i middel­alderkrøniken Historia Norvegiæ. Flere forhold støtter synet om at den forteller om bergverksdrift.

Gruven har vært omgitt sagn og myter. Sagnet forteller at kirken hviler på fire stolper av massivt gull, mens gruvene under kirken betegnes som ”dragehullene” fordi en ildsprutende drage, i samsvar med gamle folkelige forestillinger om dragen som beskytter av malmer, vokter på store skatter der.

Se oppslaget.

 

~1200

Vannhjulsdrevne blåsebelger begynner å komme i bruk.

Den nye teknologien bryter gjennom som svar på behovene innen jernfremstillingen. Stadig større ovner krever større trykk på blåseluften for å oppnå den nødvendige, høye smeltetemperatur på opp mot 1500 grader i alle deler av malmmassen.

Vannhjulet kommer i all hovedsak til å være

drivkraften for de forskjellige blåsemaskiner som blir anvendt i hyttedriften i vårt land frem til elektrisitetens tidsalder. Se også oppslaget Blåsemaskin.

1200-tallet

Svovel får økt betydning som råstoff ved oppfinnelsen av svartkruttet.

Svartkrutt er en mekanisk blanding av salpeter, svovel og trekull. Svartkruttet kommer i bruk som sprengmiddel i bergbrytingen på 1600-tallet. Se også oppslaget Kruttsprengning. 

Tidlig 1300-tall

Det er funnet et smelteverk for kobber fra denne tiden.

Funnet er gjort i Kopperåa, Meråker, Nord-Trøndelag og bygger på en 14C datering.

Dette kan være landets første bergverk, men man har ennå ikke funnet noen gruver i nærheten av smelteanlegget så det er uvisst hvor malmen kommer fra.

Verket har spor etter et blåsehjul som dermed er vannhjulstypen med lengst ’tjenestetid’ i norsk bergverkshistorie da det antakelig siste blåsehjulet blir revet på Kongsberg Sølvverk ca. 1911 – altså rundt 600 år senere.

1314

Kongelig påbud om stempling av gull- og sølvgjenstander.

Ordningen med autoriserende merking og godkjenning av gull og sølv blir først innført i England i år 1300.

 

 

1342

Kobberverk i Fron i Gudbrandsdalen

Verket omtalt i et dokument fra en grenseoppgang.

1349

Slutt på den gamle jernvinna på flere sentrale blesterplasser.

 

1358

(22.feb.)

Kgl. retterbot om alminnelig rett til jernutvinning i allmenningene i Østerdalen.

Retterboten er første kjente lovinngripen vedr. norsk metallutvinning.

1405

Dronning Margrethe instruerer sin tronfølger Erik Av Pommern om ikke å love noen tillatelse til å drive bergverk.

Dette er den første kjente offentlige regulering av bergverksdriften i Norge, og første gang regalretten som gir fyrsten enerett på et lands mineraler, blir hevdet i Norge.

Midten av 1400-tallet

Europas største sølvbergverk tas opp i Schwaz, Tyrol.

 

~1450

Seigringsprosessen utviklet.

Seigring er en metallurgisk flertrinnsprosess for å skille sølv og kobber fra hverandre i sølvholdige kobbergodser.

Av malmgeologiske årsaker har seigring

bare funnet sted i Telemark og Buskerud.

Se oppslaget.

~1450

Det blir vanlig med maskinell lensing av gruvene.

Lensingen foregår på denne tiden på forskjellig måte, med paternosterverk, stempelpumper eller heising med line og lærsekker. Motorer er vannhjul eller hestevandringer. Se leksikon-oppslaget Lensing.

1490

Eldste norske bergverk belagt i en sikker kilde.

Verket er Kronens kobberverk (ved Meheia) i Sandsvær (Kongsberg kommune). Kilden er et forleningsbrev fra den dansk-norske kong Hans.

1490

De første tyske bergmennene kommer til Norge.

Bergmennene blir oppsendt av kongen for kortvarige undersøkelser om det fantes drivverdige malmforekomster i de norske fjellene.