ENHETSMÅL

- Ord markert med rødt betyr at artikkel ikke er skrevet, men at materiale foreligger. Ta gjerne kontakt. Produksjon av tekst ad hoc er generelt en ønsket arbeidsform i prosjektet.

- For kildehenvisningene vises til Litteraturliste.

- NHL = Norsk historisk leksikon 2.utg. 1999.

- Det kan søkes på alle ord og tekststrenger med CTRl+F.

 

INNLEDNING

Tidligere tiders fysiske mål for lengde, vekt, rom, samt mynt kjennetegnes ved en nesten total mangel på system og orden landene imellom. Internasjonale standarder og konvensjoner slik vi kjenner fra våre dager, viste seg umulig å få til, selv om det, pga økende internasjonal handel ble arbeidet med saken i mange land allerede på 1600-tallet. De enkelte land fortsatte å ha sine egne systemer, som regel med lokale undersystemer. Målsystemene var også gjenstand for endringer over tid, og det er heller ingen grunn til å regne med at myndighetenes forsøk på å rydde opp gjennom forordninger o.l., uten videre ble etterlevd lokalt. Denne uorden gjorde at størrelser varierte fra sted til sted og fra en tid til en annen hvilket gjør at feilberegninger og misforståelser lett oppstår når en arbeider med tidligere tiders målbetegnelser. Det er også omstendelig å arbeide på tvers av enhetsgrensene når en hele tiden må forholde seg til ikke-dekadiske måleenheter. Et par eksempler: Hvor mange m3 trekull medgår pr. tonn produsert garkobber når det forbrukes 1619 lester trekull til produksjon av 130 skippund garkobber? Eller hvor rent i % var sølv med en gehalt på 15 lodd 16 gran? Vi håper oversikten nedenfor hvor alle måltall er omarbeidet til desimaltall, vil gjøre arbeidet med slike spørsmål lettere, men understreker igjen usikkerheten som hefter ved alle måltall fra eldre tid. De ulike målene kan selvfølgelig være en betydelig feilkilde når det skal gjøres beregninger f.eks. av produksjon og enhetspriser. Så langt mulig bør en derfor finne ut hva slags mål det refereres til. For presiseringer, forbehold og opplysninger om lokale variasjoner vises til fotnotene.

            Først ved innføringen av det metriske system etter fransk mønster, ble det like og dermed gjenkjennelige, sammenlignbare og lett kalkulerbare mål- og vektsystemer i de fleste land i Europa.[1] Metersystemet ved Meterkonvensjonen ble godkjent som internasjonalt enhetssystem i mai 1875 og innført i Norge ved lov av 22. mai samme år, sammen med regler for omregning av gamle enheter til metriske. Norge ble det første land som sluttet seg til konvensjonen.[2]

 

 

INNHOLDSOVERSIKT

 

I. ALMINNELIGE MÅL

A. Lengdemål

            fot

            alen

            kvarter

            tomme

B. Vektmål

            pund

            lispund

            centner

            skippund

C. Rommål

D. Mynt

E. Diverse mål

            Gamle norske mål

               ”        pund

               ”        skippund

               ”        mil       

Agricolas saksiske mål

 

II. MÅL I BERGVERKSDRIFTEN

A. Lengdemål

            lengdelakter

            palm

            finger

            len

            wehr

            strek

            kjede

B. Skogprodukter

            Lakter, favn, kost

            Lest

            Vekt ved

Forholdet vekt ved:vekt trekull

            Forholdet løs:fast vedmasse

            Karbon i trevirke

 

C. Malm

            malmtønne (volum)

            jern-, kobber-, nikkel-, kismalm (løsbrutt vekt/m3)

            jernmalm (vekt fast/m3)

            sølvmalm (vekt fast/m3)

            kobbermalm (vekt røstet/m3)

D. Sølv- og gullvekt

            Sølvvekt

                        mark   

                        lodd

                        gran

            Gullvekt

                        mark

                        karat   

                        gran

                        gren

            Troy-vekt

E. Koks

            tønne (vekt)

            m3 (vekt)

F. Tid

             bergmåned

G. Diverse vektmål 

            hestelass

            lass trekull

            kullkurv

            vedslede

            kløvlass

            trillebårlass

           ’hundelass’ (tysk)

           ’hundelass’ (ungarsk)

 

III. NOEN SMELTETEMPERATURER

rent sølv

  ”    kobber

  ”    jern

  ”    bly

 

 

IV. NOEN SVENSKE MÅL (Ikke ferdig)

 

V. TABELLER 

A. Lodd/centner i %.

B. Lodd/g

 

 

I. ALMINNELIGE MÅL

 

A. Lengdemål[3]

I perioden 1698-1875 var fot den lovfestede grunnverdien i lengdemålsystemet. Ut fra definisjonen av 1 fot ble så de andre lengdemålene som alen (2 fot), kvarter (1/2 fot) og tommer (1/12 fot) bestemt. Ved lov av 28.7.1824 ble det gjennomført en modernisering av målegrunnlaget som i dansketiden var basert på lengden av en rhinlandsk fot, mens grunnverdien fot ble beholdt. Justeringene som ble gjennomført av lengdene var så små at de ikke hadde noen praktisk betydning for bergverksdriften.[4]

 

1 fot – 0,314 m ≈ 0.31 m

1 alen[5] (=2 fot) – 0,627 m ≈ 0,63 m

1 kvarter (1/4 alen=1/2 fot) – 0,15675 m ≈ 15,7 cm

1 tomme (1/12 fot) – 2,62 cm ≈ 2,6 cm

1 favn (3 alen) ≈ 1,9 m[6]

 

B. Vektmål[7]

Pundet (skålpundet) var grunnverdien i det dansk-norske vektsystemet. Ved forordninger i 1683 og 1698 ble det nye pundet definert som vekten av 1/62 kubikkfot vann.

Vektsystemet var bygd opp som følger:

1 pund  = 2 merker = 32 lodd = 128 kvintin = 512 ort = 8192 es = 65 536 gran.

For bergverksdriften, bortsett fra ved proberingen, hadde disse vektenhetene, unntatt pund, mindre interesse. Sølv- og gullvekten hadde sitt eget vektsystem, se nedenfor pkt D og leksikon-oppslaget lødighet.

Av langt større betydning var høyere vektenheter som lispund (16 pd), centner (100 pd) og skippund (320 pd).

Ved lov av 28.7.1824 ble det også på dette området (liksom for lengdemålene, jfr ovenfor) gjennomført en modernisering av målegrunnlaget, mens grunnenheten pund ble beholdt sammen med resten av systemets oppbygging. Også her var endringene svært små, idet det nye pundet bare ble litt over 2 gram lettere enn det gamle.[8]

 

1 pund (skålpund) (pd) (#)  ≈ 0,5 kg[9]

1 lispund (16 pd) (L#) ≈ 8 kg[10]

1 centner (100 pd) (C, Cr) ≈ 50 kg[11]

1 skippund (320 pd) (Sk#) ≈ 160 kg[12]

 

C. Rommål

Se avsnittet Mål i bergverksdriften, pkt B og C, nedenfor.

 

D. Mynt

 Se siden http://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/Pengeeiningar-i-Noreg-fra-1514-/

 

E. Diverse mål

Gamle norske mål

1 pund = 0,428 kg[13]

1 skippund = 137,16 kg (1 gammelt pund à 0,428 kg x 320)[14]

1 mil ≈ 11,3 km delt i 4 fjerdinger.

 

Agricolas saksiske mål (ca 1550)

1 alen (56,64 cm) = 2 fot (28,3 cm/ft.) = 8 håndsbredder (7 cm/hb.) = 32 fingre (1,8 cm/fg.).[15]

 

 

 

II. MÅL I BERGVERKSDRIFTEN

 

A. LENGDEMÅL

Lakter, fra tysk Lachter, var det tradisjonelle lengdemål i gruvedrifta. Det ble delt i fire "viertellachter" à 24 fingre altså 96 fingre i 1 lakter. Lengden av en lakter ble i 1724 definert til 3 sjellandske alen 5 tommer, dvs. ~2.015 m.[16]

 

1 lengdelakter gruvemål (berglakter) 3 al 5" ≈ 2,015 m ~2,02 m[17]

1 lengdelakter vedmål (iflg. instruks av juni 1725) 3 1/4 al ≈ 2,039 m ~2,04 m[18] 

1 lengdelakter vedmål (iflg. Bergordinansen av 1683) 3 1/2 al ≈ 2,198m ~2,20 m[19]

 

1 palm[20] ≈ 9 cm

1 finger ≈ 2,1 cm.

 

1 len = 7 lakter ≈ 14 m[21]

 

1 wehr = 2 len à 7 lakter ≈ 28 m[22] 

 

1 strek = 250 alen ≈ 157 m[23]

 

B. SKOGPRODUKTER

VOLUM, VEKT

 

Lakter, favn, kost (setteved, røsteved, kulleved) (løst mål)

Lakter er som rommål en høyst ustandardisert størrelse. Problemet bunner først og fremst i at vedlakteren egentlig var et flatemål, med lengdelakter (vedmål) som grunnenhet: Det var høyden og bredden på vedstabelen som skulle være en lakter, mens vedens lengde varierte [24].

For bergverkene dreide det seg først og fremst om setteved til fyrsettingen, røsteved til røstingen og kulleved til trekullbrenningen.

Målene lakter, favn, kost synes å ha blitt brukt om hverandre, og var f.eks. ved Kongsberg Sølvverk synonyme, i alle fall fra ca 1700.[25]

 

Tallene i denne oppstillingen er avrundet.

 

1 lakter setteved ≈ 4,6  m3 (Kongsberg Sølvverk?) [26]

1    "           "        ≈ 4,25 m3 (Kongsberg Sølvverk) [27]

1    "           "        ≈ 2,2 m3  (Næs Jernverk) [28]

1 favn        ”         ≈ 3,8 m3 (Røros kobberverk) [29] 

1   "            "         ≈ 7,5 m3 (Kvikne)[30]

 

1 lakter røsteved ≈ 9,1 m3 (Røros kobberverk) [31]

1 lakter      "         ≈ 8,0 m3 (     "              "       ) [32]

1 favn        ”         ≈ 7,8 m3 (     "               "       )[33]         

 

1 lakter kulleved  ≈  6,5 m3 (Kongsberg Sølvverk) [34]

1   "           "         ≈ 10,6 m3 (Årdal kobberverk) [35]

1 kost        ”         ≈   8,0 m3 (Bærum jernverk) [36]

1 lakter      "         ≈   3,3 m3 [37]

 

1 standardlakter (1824)  ≈  2,7 m3 [38]

 

1 favn vanlig brenneved = 2,2 m3 [39]

1 favn "gammelt"/tradisjonelt mål = 3,4 m3 [40]

1 storfavn = 2,5 m3 (Bærum jernverk) [41]

1 storfavn (vår tid) = 12 m3 [42]

1 favn (vår tid) = 2,4 m3  [43]

 

Lest (trekull)

1 lest trekull à 12 tønner = 1,9 m3 [44]

             ->1 tønne trekull = 0,16 m3 ≈ 8 % av lest

1m3 trekull = 151 kg [45]

            ->1 lest  trekull = 291 kg ≈ 300 kg [46]

            ->1 tønne  "     =   24,3 kg  ≈ 25 kg

1 m3 trekull (1/2 lest) = 1,05 m3 ved f.m. [47], [48]

            -> 1 lest trekull = 2,1 m3 ved f.m.

            -> 1 lest trekull = 3,2 m3 ved l.m. (når fast:løs = 2:3, jfr. nedenfor)

                        -> 1 m3 trekull = 1,6 m3 ved l.m.[49]

 

1 kullkurv brukt til transport og måling av kull = 1 lest[50]

 

Vekt ved

1m3 ved (blanding gran og furu) fast mål = 0,5 tonn [51]                      

1m3 bjerkeved f. m. = 0,6 tonn[52]

1m3 absolutt tørr blandinsgved med 2/3 granved, f.m. = 455 kg[53]

 

Forholdet vekt ved fast mål:vekt trekull

1 tonn ved f.m. gir 0,3 tonn trekull (når 1 m3 ved f. m. = 0,5 tonn, jfr ovenfor).[54]

 

Forholdet løs:fast vedmasse

1 m3 l. m. =0,67 m3 f. m. (fast:løs 2:3).[55]

            ->1 m3 f. m. = 1,5 m3 l. m.  (løs:fast 3:2)

 

Karbon i trevirke

1 kg tørt trevirke ~ 0,5 kg karbon[56]

 

 

C. MALM

VOLUM. VEKTER

 

Det understrekes at vektanslagene nedenfor bygger på utstrakt bruk av skjønn og gjennomsnittstall. For vekstanslagene må en ta i betraktning at malmer har til dels sterkt varierende innslag av tunge metaller/mineraler og lettere bergart som kan gi store utslag på den enkelte malms spesifikke vekt.

Se notene for nærmere opplysninger om kilder, forbehold mm.

 

1 malmtønne = 1 alen3 ≈ 0,25 m3 [57]

1m3 jern-, kobber-, nikkel,- kismalm (løsbrutt) = 2 tonn[58]

            ->1 full malmtønne = 0,5 tonn

1m3 jernmalm (fast magnetitt) = 3,5 tonn[59]

1 m3 sølvmalm (løs) = 1,5 tonn[60]

            ->1 malmtønne sølvmalm = 0,375 tonn

1 m3 røstet kobbermalm = 1,5 tonn[61]

            ->1 bergtønne røstet kobbermalm = 0,375 tonn

 

D. SØLV- OG GULLVEKT

Grunnlaget for det gamle vektsystemet for veiing av gull og sølv var fra senmiddelalderen av kølnsk vekt som endret seg relativt lite gjennom århundrene. Som praktisk gjennomsnitt kan settes 1 mark = 235 g.

Som sølvvekt var det kølnske pund inndelt i 2 mark = 32 lod = 288 gran/gren. Som gullvekt var pundet inndelt i 2 mark = 48 karat = 192 gran = 576 gren.

Noen regneeksempler med bruk av det kølnske vektsystemet: 14-lødig sølv=14 (lod)/16 (lod, dvs helt rent sølv), 7/8 el. 0,875 ‰ fint (helt rent) sølv; brannsølv à 15 lodd, 15 gran = 285/288 el 98,9 % rent sølv.

Se lødighet for en bredere gjennomgang, bl.a. med en oversikt over de vektendringer som ble gjennomført.

 

Sølvvekt

1 mark (M#) ≈ 235 g

1 lodd ≈ 14,7 g

1 gran/gren ≈ 0,81 g[62]

 

Gullvekt

1 mark ≈ 235 g

1 karat ≈ 9,8 g

1 gran ≈ 2,45 g

1 gren ≈ 0,82 g

 

Troyvekt. Engelsk vekt for edelmetall, mynt, medisinalvekt, vitenskap

1 troyoz. =31,1 g

1 troypund (144/175 av handelspundet) 373,2 g

 

E. KOKS.

VOLUM/VEKT

1 tønne koks 116 pund ≈ 58 kg.[63]

1 m3 koks. ≈400 kg.[64]

 

F. TID

1 bergmåned 28 dager (4 uker à 7 dager). 13 bergmåneder i året. Se også leksikonartikkel.

 

G. DIVERSE MÅL

Se også temaartikkel Noe om hester og bergverk.

1 hestelass = 500 – 1500 kg.[65] 

1 lass trekull = 400 – 800 kg.[66]

1 kullkurv = 1,9 – 2,85 m3 = 290 – 435 kg.[67]

1 vedslede = 1m3 (løs)[68] ≈ 330 kg + vekt slede -> 450 kg (?)

1 kløvlass = ¾ skp=120 kg.[69]

1 trillebårlass = 150 kg

1 ’hundelass’ (tysk) = 300 kg

1 ’hundelass’ (ungarsk) = 500 kg

 

III NOEN SMELTETEMPERATURER

Rent sølv         :   962 ºC

   "    kobber    : 1080 ºC

   "    jern         : 1535 ºC

   “    bly           :   327 °C

Kjemiske forbindelser og legeringer med disse metaller smelter normalt ved noe lavere temperaturer.

Kvarts              : 1725 ºC

Fayalittslagg (Fe2SiO4), ca. 1100 °C. Se fayalitt.

 

IV NOEN SVENSKE MÅL (p.t. ikke ferdig) 

 

V TABELLER

 

LODD i % av CENTNER. (Sølvgehalt i malm)

1 lodd  = 0,03 %

2   ”      = 0,06 %

3   ”      = 0,09 %

4   ”      = 0,12 %

5   ”      = 0,15 %

6   ”      = 0,18 %

7   ”      = 0,21 %

8   ”      = 0,24 %

9   ”      = 0,27 %

10 ”      = 0,30 %

11 ”      = 0,33 %

12 ”      = 0,36 %

13 ”      = 0,39 %

14 ”      = 0,42 %

15 ”      = 0,45 %

 

30 ”      = 0,90 %

33 ”      = 0,99 %

 

B. Lodd/g

1 lodd = 14,7 g

2   ”     = 29,4 g

3   ”     = 44,1 g

4   ”     = 58,8 g

5   ”     = 73,5 g

6   ”     = 88,2 g

7   ”     = 102,9 g

8   ”     = 117,6 g

9   ”     = 132,3 g

10 ”     = 147,0 g

11 ”     = 161,7 g

12 ”     = 176,4 g

13 ”     = 191,1 g

14 ”     = 205,8 g

15”      = 220,5 g

16 ”     = 235,2 g = 1 mark

 

Fotnoter

1. I 1872 var det bare Norge, Sverige, Danmark, Russland og Storbritannia i Europa som ikke hadde innført det metriske system. En kommisjon nedsatt i 1873 for å utrede spørsmålet om overgang til det nye systemet understreket dets enkelhet: Det gamle systemet var så komplisert at det ”i sine Detallier neppe haves fuldstændig i Hukommelsen af nogen”. Det metriske system var derimot så enkelt at det ”i sin Helhed saavel hva Inddeling som Benævnelser angaar læres af Enhver paa nogle Minutter.” (http://www.muv.uio.no/uio1811-idag/1811-1870/justervesenet-halbo.xml)
2. Den praktiske overgangen til metersystemet ble relativt raskt gjennomført. Det ble gjort obligatorisk for alle fra 1. juli 1882.
3. Over hele jorda har folk brukt de målene de bærer med seg på kroppen for å måle avtander: En alen er avstanden fra albuen til tuppen på langfingeren, en fot er naturligvis lengden på foten, og en tomme er bredden på tommelfingeren ved neglroten. Dessuten hadde vi målene finger, palm (håndsbredd) og favn, som  opprinnelig var lengden mellom fingertuppene når en strekker armene rett ut til sidene. Med et slikt utgangspunkt kom lokale menneskelige variasjoner og rene tilfeldigheter til råde.
4. Avsnittet bygger for en stor del på Fjeld 2007:67-70.
5. Varierte med små marginer fra 1541 til metersystemet ble innført i Norge i 1875. For perioden 1541-1683:63,26 cm; 1683-1824:62,8 cm; 1824-metersystemet:62,75 cm. (NHL:13). Som et praktisk gjennomsnitt kan settes 63 cm.
6. NHL:108. Det bemerkes at det i Trøndelag har vært vanlig med 3,5 alen, eller ≈ 2,2 m/favn.
7. Mål for volum og vekt er mer innfløkte enn for lengdemålene. Her finnes få naturlige størrelser å forholde seg til, og måleenhetene varierte mye, ikke bare fra land til land, men nesten hver by og hvert distrikt hadde sitt eget lokale vekstsystem.
8. Avsnittet bygger for en stor del på Fjeld op.cit.:73-76.
9. Også pundvekten (handelsvekten) undergikk bare små endringer gjennom tidene. Fram til forordningene i 1683 og 1698 veide det københavnske skålpundet, som lå til grunn for justeringene, mellom 490 og 500 g. Ved nevnte forordninger ble pundvekten fastsatt til 499,75 g. Loven av 28.7.1824 medført bare en mindre reduksjon til 498,11 g. For de fleste praktiske formål kan settes 500 g for denne perioden. For 1500 og det meste av 1600-tallet var det antakelig det kølnske pundet på ~ 468 g som vanligvis ble brukt som handelsvekt, mens det lybske på 488 g og det københavnske trolig ble brukt i mindre omfang (SNL:402).
10. Forbehold må tas for 1500- og deler av 1600-tallet da det antakelig var det kølnske pundet på ~ 468 g som vanligvis ble brukt som handelsvekt, mens det lybske på 488 g og det københavnske trolig ble brukt i mindre omfang (NHL:402). Basert på kølnsk vekt blir lispundet da ~ 7.5 kg.
11. Forbehold må tas for 1500- og deler av 1600-tallet da det antakelig var det kølnske pundet på ~ 468 g som vanligvis ble brukt som handelsvekt, mens det lybske på 488 g og det københavnske trolig ble brukt i mindre omfang (SNL:402). Basert på kølnsk vekt blir centneren da ~ 470 kg.
12. Forbehold må tas for 1500- og deler av 1600-tallet da det antakelig var det kølnske pundet på ~ 468 g som vanligvis ble brukt som handelsvekt, mens det lybske på 488 g og det københavnske trolig ble brukt i mindre omfang (SNL:402). Basert på kølnsk vekt blir skippundet da ~ 150 kg.
13. Brukt av Ole Evenstad (1780-årene) ved angivelse av vedforbruket ved blestring i "Evenstadovnen". (Fryjordet 2003:507).
14. Brukt av Ole Evenstad (1780-årene) ved angivelse av vedforbruket ved blestring i "Evenstadovnen".

I Magnus Lagabøters Landslov er 1 skippund=143,5 kg (Fryjordet op.cit:13).

15. Agricola 1556:191.
16. Berg 1982 (38):16.
17. Berg 1982 (38):16,18.
18. Berg 1982 (38):17: Mens lengdelakter gruvemål synes å ha ligget stabilt litt i overkant av 2 m, synes vedlakteren å ha vært mer variabel. Disse målene kan tidligere ha fulgt hverandre og vært like, uten at man kan si noe sikkert om dette.

Fom. 1700-tallet kan en regne 1 lakter = 2 m som et praktisk mål.

I Norsk historisk leksikon (s108) bemerkes at det i Trøndelag var vanlig å regne 1 favn = 3,5 alen, dvs 2,2 m. Det er rimelig å anta at dette har vært gjeldende mål ved f.eks. kobberverkene i Midt-Norge. Enkelte kilder, som Sandnes, Rørosboka 1942,bd 1, bruker dette målet, se f.eks. noter til favn setteved (Røros) og lakter røsteved (Røros) nedenfor.

19. Berg 1982 (38):17.
20. Brukt bl.a. til beregning av omkretsen på tømmerstokker og maskindeler av tømmer som aksler til vannhjul o.l. . En palm var bredden av håndflaten (utenom tommelen) og utgjorde snaut 9 cm. (Berg 1982 (38):34).

‘Palmingen’ av tømmer skulle skje 1 favn (1,9m) fra rotenden (Brünnich 1816:55).

21. Len ble brukt som lengdemål ved utmålingen av forleninger av gruveområder, se oppslaget.
22. Wehr ble brukt som lengdemål ved utmålingen av forleninger av gruvefelt, se oppslaget.
23. Brukt ved Bærums verk til å måle kjørelengden for bøndenes trekulltransport. (Larsen 1996:117, note 2)
24. Berg 1982 (38):17.
25. Berg 1982 (38):18. Mens ’lakter’ og ’favn’ hadde sin opprinnelse i tysk, synes ’kost’ å ha vært et folkelig uttrykk og med det trolig med større rom for variasjoner både lokalt og over tid. 
26. Mål 3 al (før 1683 1,90 m) (H,B) og lengde 2 al -> (3 x 3 x 2) al =(1,90 x 1,90 x 1,27) m (Norsk historisk leksikon, s 244 "…tidlig i 1600-årene…")
27. Mål 3,25 al (H,B) og lengde (½ x 3,25)al  -> (3,25 x 3,25  x 1,63) al = (2,04 x 2,04 x 1,02) m . Fastsatt av Overbergamtet juni 1725 (Berg 1982 (38):17). Mulig dette målet bare ble fastsatt for/brukt av Sølvverket, men med vedtak i Overbergamtet gjaldt det trolig for hele landet, i alle fall formelt.
28. Mål 3 al (H,B), lengde 1 al -> (1,88 x 1,88 x 0,63)m. (Berg 1982 (38):19, note 15)
29. Mål 3,5 al (H,B),  lengde 1,25 al-> (3,5 x 3,5 x 1,25) al = (2,20 x 2,20 x 0,785) m. (Sandnes 1942, bd 1:91).
30. Sandmo 1951:109. Grunnen til det høye kubikkinnholdet er at bøndene, iflg. Sandmo, leverte setteveden 3 alen lang. Bruk av så lang setteved er ikke kjent fra noe annet verk, og er nokså usannsynlig, da veden i så fall ville rekke nesten til taket i vanlige gruveganger. Da er det mer rimelig å anta at veden ble kappet i to før bruk, altså 3 al:2≈0,94 cm som var nær normal lengde på setteved.
31. Mål 3,5 al (H,B), lengde 3 al -> (3,5 x 3,5 x 3) al = (2,20 x 2,20 x 1,88) m. (Sandnes op.cit.:91).
32. Trolig basert på det nye metersystemet med (2 x 2 x 2) m (Mortenson 1948:38,39)
33. Mål 3,25 al (H,B), lengde 3 al ->(3,25 x 3,25 x 3) al = (2,04 x 2,04 x 1,88) m (Eggertz 1847:25).
34. Mål 3,25 al (H,B), lengde 2,5 al -> (3,25 x 3,25 x 2,5) al = (2,04 x 2,04 x 1,57) m (Berg 1982 (38):25.).   
35. Mål 3,5 alen i kubikk ->(3,5x3,5x3,5) al (2,2 x 2,2 x 2,2) m. (Berg 1982 (38):19, note 15 med ref. til Johannessen 1983 (312)).
36. Norsk historisk leksikon oppgir følgende under "Kost" (s 219):"Kost - ved bergverkene beteg­nelse på et visst kvantum kullved […].Ved  Bærum jernverk ble det i begynnelsen av 1600-tallet regnet at 20 k. eller 60 storfavner ga 50 lester kull." 50 lester kull ≈105 m3 fast mål, eller ≈160 m3 løst mål (jfr. siden Forbruk ved til trekull) -> 1 kost = 160 m3:20 koster= 8 m3 /kost.
37. Hermelin 1768:121: "…at man av 3 lagter ved (3 sjællandske alen H+B og 1,5 L) faaes i, gennemsnit 24 tønder kul…." -> (3x3x1,5) al = (1,88 x 1,88 x 0,94) m = 3,3 m3. 3 slike vedlaktere blir ≈10 m3 som gir 2 lester trekull (à 12 tønner/lest) = 3,9 m3 trekull -> 2,6 m3 ved løst mål/1 m3 trekull. Dette er mindre trekull pr m3 ved (løs) enn normalt, (jfr. siden Forbruk ved til trekull). Hermelin bemerker selv at det er mindre enn hva man i alminnelighet får i Sverige. Det synes som om Hermelins hovedpoeng her er utbyttet trekull av ved, og ikke å gi opplysninger om den faktiske stokklengden i en reismile – lengder på 1,5 alen er i alle fall ukjent i annet tilgjengelig kildemateriale.
38. Mål 3,25 al (H,B), lengde 1 al -> (3,25 x 3,25 x 1) al = (2.04 x 2,04 x 0,63) m. Standardlakter etter lov av 28.7.1824 (Berg 1982 (38):19, note 15).
39. Mål 3 al (H,B), lengde 1 al -> (3 x 3 x 1) al = (1,88 x 1,88 x 0,63) m (Norsk Historisk leksikon, s 108)
40. Mål 3 al (H,B), lengde 1,25 – 1,75 al -> (3x3x1,5 (snitt)) al = (1,88 x 1,88 x 0,95) m. Brukt av Ole Evenstad (1780-årene) ved angivelse av vedforbruket ved blestring i ’Evenstadovnen’. (Fryjordet 2003:13). Målet kan være rent lokalt, eller ad hoc til forbruket ved blesterovnen.
41. Norsk historisk leksikon oppgir følgende (s 219):"… Ved  Bærum jernverk ble det i begynnelsen av 1600-tallet regnet at 20 koster eller 60 storfavner ga 50 lester kull."

50 lester kull ≈105 m3 fast mål, eller ≈160 m3 løst mål (jfr. siden Forbruk ved til trekull)

-> 1 kost = 160 m3:20 koster= 8 m3 /kost -> 1 storfavn= 1/3 kost = 2,67 m3.

42. Mål 2 m (H,B), lengde 3 meter ->(2x2x3) m.
43. Mål 2 m (H,B) lengde 0,6 m ->(2x2x0,6) m.
44. Dette synes å ha vært gjengs mål innen bergindustrien; se nærmere under Leksikon-oppslaget lest. Av lokale variasjoner er registrert: Tydal 1 lest= 2,5 m3  (1700-tallet) (Tøsse 1987:178); Bjørn Ivar Berg refererer med henvisning til andre forfattere: Ø. Rian (Vestfold) 1,6 m3. I. Fløystad opplyser at Næs Jernverk i 1796 måtte avtale med bøndene å motta lesten etter 12 (korn)tønner, dvs.≈ 1,7 m3  som forordnet 1.5.1683. (Fløystad 2012:70). Og for Bærum jernverk opplyser Y. Hauge at det der ble regnet 9 tønner på lesten, dvs. 1,45 m3. (Berg 1982:26, note 6).
45. Vogt 1905 (439):33. (”1 m3 antages, ifølge de foreliggende veininger, gjennemsnitlig at have veiet 151 kg.”).
46. Her vil fuktinnhold spille en vesentlig rolle for vekten, slik at en kan sette 1 lest=300 kg som et praktisk gjennomsnitt.
47. Berg 1997 (433):384. (Stokkeved av gran og furu).
48. ”Det gikk med 2,08 m3 trevirke til å produsere 1 lest køl, eller 1,07 m3 tømmer til 1 m3 køl.” (Bjørvik 1998:1 (ref. Jan Martin Larsen).
49. Denne beregningen bygger på en forutsetning om at det går 3,2 m3 ved  l. m. pr lest trekull. Forskjellige kilder gir opplysninger om høyere tall, helt opp til 5 m3  ved l.m. pr lest. F.eks. oppgir Bjørn Ivar Berg med referanse til Brünnich at stokkeved av bjørk gir ca 30 % høyere volum, dvs ~ 4 m3 ved l. m. pr lest eller 2 m3 ved l.m. pr m3 trekull, og ikke 1,6 m3, som oppgitt i tabellen. (Berg 1982 (38):30). (Økningen skyldes trolig at bjørk gjerne var mer krokete enn gran og furu). Høyere tall oppgis også for Fritzøe verk med 2,5 m3 ved l. m. pr m3 trekull. (Rian 1980: 423, note 198). Det samme tallet oppgis av Norsk historisk leksikon, men verken Rian eller NHL oppgir kilder for sine opplysninger. Kanskje bør disse tallene vurderes med forsiktighet. Opplysninger fra andre verk gir i alle fall til dels langt lavere tall: Bærum jernverk 2,1 m3 ved l. m./m3 trekull; Kongsberg Sølvverk 1,8 m3; Fossum jernverk 1,6 m3. (Berg 1982 (38):31 med henvisning til andre forfattere). J.H.L Vogt oppgir 1,5 -1,6:1 som et generelt mål for forholdet volum ved l.m.:m3 trekull.
50. Larsen 1996 (745): 59. Normen 1 kurv=1 lest ble også fraveket. Larsen opplyser f.eks. at det ved Bærums verk ble brukt 9 tønners kurver =1,45 m3 til utpå 1800-tallet.
51. Treteknisk forskningsinstitutt oppgir for gran 0,47 og for furu 0,54 tonn pr m3 ved 15 % fuktighet (standard for materialer), hvilket gir et praktisk snitt på 0,5 tonn pr m3 f.m.. For helt tørre materialer oppgis hhv 0,43 og 0,49, og for rå ved 0,8 tonn for begge treslag. (Pers.medd.30.1.09).
52. Treteknisk forskningsinstitutt oppgir for bjerk 0,61 tonn pr m3 f.m. ved 15 % fuktighet. For helt tørr bjerk oppgis 0,58 tonn og for rå ved 0,85 tonn pr m3. (Pers.medd.30.1.09).
53. Fryjordet 2003:51.
54. Arne Espelund oppgir at 1 kg tørt trevirke gir 0,32 kg trekull (Espelund 2005(229):98).
55. Av lokale variasjoner kan nevnes at det på Røros ble regnet at løst mål kun svarer til 60 % fast masse, særlig for større lengder hvor krok ga mer løst volum. (Jordet 2003:14, note 4 (ref. herredskogmester Galåen). Sandnes 1942:91).
56. Espelund 2005(229):98.
57. Berganordningen 1812 foreskriver et volum på 1 alen3, dvs ca 247 l. En rekke opplysninger fra driften ved forskjellige verk gir grunnlag for å slutte at Bergordningen med denne bestemmelsen formaliserer en etablert praksis, selv om en må regne med lokale variasjoner.

’Malmtønne’ var et mål som ble brukt i overjord-transporten av malm og må ikke forveksles med de tønner som ble brukt i gruvedriften ved verkene. En vanlige heisetønne, som gjøpeltønnen, synes således gjennomgående å ha rommet rundt halvparten av malmtønnen, varierende etter det dyp man heiste fra.

58. Tallet 2 er et gjennomsnitt bygget på en rekke kildefestede opplysninger. De viktigste variabler vil være nedknusingsgrad og kjemisk sammensetning. Generelt vil økt nedknusing gi redusert spesifikk vekt. Når det gjelder kjemisk sammensetning, vil spesielt varierende innhold av jern i de forskjellige malmer bidra sterkt til vektvariasjonene med sin høye spesifikke vekt på 7,6.

Noen kilder:

Jernmalm: - Johan H. L. Vogt oppgir produksjonen ved Langøygruvene (Kragerø) i perioden 1790-1869 til 428.507 bergtønner malm med en anslått vekt på 257.000 tonn (Vogt 1918:59). Dette gir 0,6 tonn pr tønne, dvs en spesifikk malmvekt på 2,4 (løst mål) når 1 tønne= 0,25 m3.

- Spesifikk vekt utsprengt malm ved Bjørnevatn gruve (Sydvaranger Gruve AS) oppgis til 2,2 med gj.snittlig jerninnhold 33-35 %. (Pers. medd. 8.9.11).

- Røstet stykkmalm Næs jernverk (Tvedestrand) spesifikk vekt 1,9 (basert på et mindre prøveparti) (Pers. medd. 8.9.11).

Kobbermalm: Vår vanligste kobbermalm, kobberkis, var nokså jernholdig med hhv 34,5 % Cu, 30,5 % Fe og 35 % S i ren form. Mineralet har spesifikk vekt 4,1 - 4,3. Malmen var vanligvis sterkt oppblandet med svovelkis og bergart. Foruten bergart inneholder kobberkismalm derfor først og fremst svovel, deretter jern og så kobber. En Overbergamtsrapport vedr. Selbuverket fra 1802 oppgir tønne kobbermalm =3,5 skp (=560 kg) (Rolseth 1945:96). Også en annen kilde regner 1 tønne malm til 3,5 skp (Langberg 1875-1878:350). 0,49 tonn pr tønne (Selbuverkets totalproduksjon)(Sundt 1907:373). 0,525  tonn (Røros)(Hermelin 1768:§68). Tallet er omregnet fra Hermelins opplysninger om rominnhold kaldrøstene og samlet vekt for malmen (se kaldrøsting). Sverre A. Ødegaard har bygget inn egenvekt malm på 2 i sin modell i smeltehytta ved Røros kobberverk.

Nikkelmalm: Spesifikke opplysninger mangler. Nikkelmalm kan regnes til de tunge, sterkt jernholdige malmer med et betydelig innslag av magnetkis med forholdet jern:svovel =60:40.

Svovelkis:  ”1 tdr. regnes = 0.5 ton” (Vogt 1889 (576):51. Gjelder Foldalens kisfelt. Et anslag på spesifikk vekt på 2 for stykkmalm kan for øvrig regnes som noenlunde sannsynlig da svovelkismalmen som ble eksportert som nokså ren, har spesifikk vekt på 5 og en kjemisk sammensetning med 47 % jern og 53 % svovel.

59. Bjørnevatn gruve (Sydvaranger Gruve AS).(Pers. medd. 8.9.11).
60. Heltzen 2002:30. Angivelsen gjelder malm fra gruva og bygger på opplysninger fra en rekke personer. En annen forfatter har anslått spesifikk malmvekt til omtrent 1,4. (Berg 1994 (121):425).
61. Dette anslaget bygger på flere kilder som gir opplysninger om redusert vekt og økt volum, hvilket samlet gir en betydelig reduksjon i godsets spesifikke vekt. Vekttapet er skjønnsmessig satt til 15 % (vesentlig svovel) for begge røstinger (kaldrøsting og venderøsting), mens volumøkningen er satt til 10 %. Volumøkningen er kanskje satt noe for lavt hvis en tar i betraktning en opplysning fra Falun i 1720-årene hvor man regnet at 5 lass malm ga 7 lass ferdigbrent verk, eller en volumøkning på 40 % (!).  (Lindroth 1955, del 2:22). Volumøkningen kan forstås som en "popcorneffekt" man får ved røstingen ved at malmen pga oppvarmingen sprekker opp og blir noe porøs og at den, ved et tilstrekkelig luftoverskudd, vil utvide seg pga av opptak av oksygen. Ferdigbrent malm skal ha hatt konsistens omtrent som koks.
62. Ved lovendring i 1824 som også fastsatte en ytterligere inndeling av sølvvekten, fortsatte enheten ’gran’ som betegnelse på den minste enheten, nå med en vekt på 0,0036 g, eller 3,6 mg. De nye verdiene mellom lodd og gran var ’ort’ og ’es’.
63. Bergmesterens beretning for 1882. (Røros).
64. Vogt 1883 (584):79.
65. Hvor mye en hest kan dra avhenger av flere ting som motstanden i underlaget (is/snøføre- barmark), terrengvariasjoner, hestens alder og form, avstanden det skal kjøres osv. For en trenet hest regner en stort sett med at den på vanlig vei med fast underlag kan dra det dobbelte av egen vekt, dvs rundt 1000 kg, lass og vekt vogn/slede inkludert. Det er imidlertid mange eksempler på at hester i malmtransporten har trukket en god del mer enn dette.
66. Trekullet ble målt i lester, vanlig à ~1,93 m3. En lest veide da ~300 kg. Trekullet ble helst kjørt på vinterføre i kurver på sleder eller med meier direkte påsatt kurven. Vekt av kurv med 1 lest kull, slede/meier og innhold ansettes til 400 kg. Dette var imidlertid normalt godt under hestens trekkraft og ofte ble det hektet på en ekstra slede slik at lasset ble på 2 lester. Fra Kongsberg berettes at bøndene kjørte med to kurver, hver på en lest, når de var godt lesset. De måtte imidlertid kippkjøre en og en fram til god vei. Når de kom ned på Lågen, gikk det greit på isen til Kongsberg. (Gjengitt i Berg 1982 (38):27).
67. Vanlig kurvmål var trolig en lest à 1,9 m3 ~ 300 kg. Lokale variasjoner må påregnes. F.eks. er det registrert kurver på 1,5 lest, dvs 2,85 m3 = 435 kg ved Næs jernverk (Tvedestrand), mens det på Kongsberg er omtalt kurver på 9-12 tønner, dvs ≈ 1,5 – 1,9 m3. (Berg 1982 (38):27).
68. Gjelder setteved tilkjørt gruvene ved Kongsberg Sølvverk. (Berg 1982 (38):23.
69. Synes å ha vært en vanlig vektstandard (Rolseth 1945:128; Aasgård 1926:16). Fra Norsk hestesenter, Toten, opplyses det at standardkløv i dag er 80 kg ved jevn kløving over flere dager. (Pers. medd. 03.08.10).

Preform Administrasjon   Preform by Dbate