Sjakthauer

Sjakthauer/skakthauer/sjakthugger/sjakthogger/sjakthoggar/schachtheuer/schachhauer/schachtheier/skathauer (dial. Kongsberg)

 

Fagarbeider som foresto tømmermannsarbeidene i gruven.

 

S.s arbeid besto primært i å foreta de nødvendige arbeider slik at gruvedriften kunne opprettholdes og gruven sikres mot ras og andre ulykker.

Typiske forbyggingsarbeider var å utstyre sjaktene med stiger (faringer) og opptre, sette opp tømmerforstøtninger med stempeltømmer, anlegge spreisler til sitteplasser for huggerne, legge gulv (kaster) over sjakter og andre vertikaldrifter, legge bordløper i stoller, slepebaner o.a.. Til hans personlige utrustning hørte øks og tollekniv. Hans status lå noe over vanlige hauere.

 

            I flere sammenhenger kunne s. være en blanding av en bergmann og tømrer. Dette kom særlig tydelig fram i arbeidet med forstøtningstømmeret. Før stempler og spreisler kunne slås i spenn mellom bergveggene måtte det gjerne hugges ut plattformer (arbinger) som tømmeret skulle innpasses i. Arbeidet med arbingene og tilpasning av kubbene var sjakthauer-arbeid. Huggingen av plattformene ble gjort med hammer og bergsjern til langt inn på 1900-tallet og var dermed den siste utløper av den tradisjonsrike kaldkilingsteknikken.

            Når denne arbeideren til tross for sin mangesidige virksomhet ble betegnet som ’sjakthauer’, skyldes det nok at svært mye av hans arbeid var knyttet til forbyggingen av sjaktene hvor det bl.a. foregikk pumping av vann og transport av stein (fordring) og mennesker (faring). Sjaktene var derfor av vital betydning for gruvedriften, og det var meget viktig at aktiviteten her kunne gå uforstyrret og på en mest mulig effektiv måte.

            Hans overordnede var sjaktstigeren, i nyere tid også kalt sjakthauerformann.