Sjikt

Sjikt/skikt/skjikt/shicht/schicht (ty.Schicht)

 

1. Den foreskrevne tid det skulle arbeides; skift; 2. en utmålt mengde gods som skulle smeltes; 3. betegnelse på den siste fjerdedelen av kuxene (andelene) i et gruveseselskap; 4. betegnelse på et arbeidslag med spesifikke arbeidsoppgaver; 5. betegnelse på betalingen for et dagsverk; 6. betegnelse på et lag i berggrunnen. 

 

Ad 1. S. var av varierende lengde over tid og fra sted til sted. 8, 10 og 12 timer var vanlige lengder på en normalarbeidsdag.[1] Men ’sjikt’ kunne også brukes om forskjellige type pålagte eller frivillige arbeidsøkter helt ned i to timer.[2]

Ad 2. ’Sjikt’ som mengdeangivelse sprang direkte ut fra ’sjikt’ som tidsangivelse, dvs. den mengde gods som skulle smeltes i et sjikt.

’Sjiktet’ kunne inndeles videre i ’stikk’ som var den tilmålte mengde som ble påsatt ovnen for å kunne smeltes og utstikkes samtidig (sjiktet var f.eks. delt i 10 stikk.), se stikk 5.

Ved Konnerudverket (Drammen) var ”schicht” en tilmålt mengde slig tilsatt herd (trolig ment gammel herdmasse, se innredning), slagg, trekull og svovelkis. Ved beskikning ble det så påsatt tilmålte mengder av såkalt frisk slig og ”schicht”.[3]

Ad 3. Opplysningen fra tyske kilder[4]. ’Sjikt’ brukt i denne betydningen er ikke kjent i tilgjengelig norsk materiale, men kan ha forekommet, kanskje særlig i forbindelse med bergverksaktivitetene i tidlig nytid. Med et vanlig antall på 128 skulle s. utgjøre 32 kuxer.

Ad 4. Eksempel på et slik lag er minersjikt, dvs. et arbeidslag som skal drive med sprengningsarbeid.

 

’Sjikt’ skal visstnok ha sin opprinnelse i det ”bøhmiske Sprog” (tsjekkisk) hvor det betyr ’avdeling’.[5]

 

Varia:

- Nominell arbeidstid for et sjikt med arbeidsslutt kl 1500, kunne være 11 - 12 timer, men med fratrekk for spisepauser og i praksis ofte betalt gangtid fra hjemsted til gruva, kunne den effektive arbeidstid for fjerntliggende gruver komme ned i fire-fem timer om dagen.

- På grunn av en ordning med innarbeiding av tid var det i praksis fri hver lørdag i mesteparten av Sølvverkets driftstid, ved Flesberggruvene også på fredag fram til 1806.[6]

- I 1904 forslo en sølvverkskomité å utvide arbeidstiden til også å omfatte lørdag da det visstnok ikke var noe bergverk i hele verden med så kort arbeidsuke, og lønna var også for høy i forhold til private verk.[7] 

- Noen uttrykk og komposita:

      - Anfaringssjikt – tid man brukte på arbeidsveien;

      - biersjikt -  s. man skulker (’ølsjikt’);

      - frisjikt – s. hvor man ikke arbeider, men som man mottar lønn for;

      - helgesjikt – helgearbeid, ofte oppsynsarbeid;

      - ledigsjikt – overtidssjikt;

      - lånesjikt - forsømt arbeidstid som ble tatt igjen på overtid (dial. Røros);

     - nattsjikt – arbeid som for det meste ble utført om natten, f.eks. fra kl 20-04. Kl 4 om morgenen synes å ha vært et nokså vanlig
       skifttidspunkt, også når det ble arbeidet i 12-timers sjikt;[8]

     - sjiktarbeid – tidsbetalt arbeid, i motsetning til akkordarbeid;

     - sjiktklokke – klokke det ble ringt med ved arbeidstidens begynnelse og slutt;

     - sjiktlønn – lønn opparbeidet i den regulære arbeidstiden;

     - sjiktmester – førte bl.a. regnskap over medgått arbeidstid.

 

     - ”Komme på sjikt” – komme på jobb;

     - ”gjøre sjikt” – slutte arbeidet;

     - ”ringe sjikt” – ringe i sjiktklokken ved arbeidstidens begynnelse.     

     - ”det er sjikt” – sa man når klokken var blitt så mange at man kunne slutte arbeidet.

 

 

Til slutt medtas noen utvalgte komposita fra tysk litteratur.[9] Dette er ord som ikke er funnet i det disponible materiale på norske forhold. De kan allikevel ha vært i bruk, i en eller annen form, i norsk bergmannsspråk, kanskje særlig på 1600-tallet da den tyske påvirkningen på bergverksdriften var mest merkbar. Det er selvfølgelig også mulig at ordene ikke har nedfelt seg i norsk fordi praksis her var annerledes.

     - Büchsenschicht – sjikt man arbeider til inntekt for knappschaftkassen (understøttelseskasse);

     - Drittelschicht – 8-timerssjkt, dvs 1/3 av et døgn;

     - Frühschicht - morgensjikt, gjerne fra kl 0400;

     - Krankenschicht – sykesjikt; s. man ikke arbeidet pga sykdom, men fikk lønn for;

     - Langschicht – langsjikt, dvs 12-timers s.;

     - Nebenschicht – ’sidesjikt’, dss. ledigsjikt, dvs. lønnet overtidsarbeide;

     - Schichtgebet – bønn før arbeidet begynte for dagen, og evt. ved arbeidstidens slutt;

     - Strafschicht – straffesjikt; s. som måtte arbeides ulønnet som straff for en forseelse;

     - Tageschicht – s. som ble utført utenfor gruven, i dagen;

     - Wasserschicht – s. hvor det bare ble drevet med lensing;

     - Weilschicht – dss. Weilarbeit.

 

 

Fotnoter

1. Den norske bergordningen fra 1540 opererer med syv timers sjiktlengde. Arbeidstiden var vanligvis lenger. Det kunne arbeides dobbeltsjikt – to sjikt i døgnet, og enkelt arbeidet lengre sjikt enn normalt, f.eks. 12 timers sjikt. (Berg 2006 (287):16). Senere ser det ut til at 12-timers sjikt var nokså vanlig, i alle fall ved kobberverkene. Ellers tok bergordningen ikke opp forbudet mot dobbeltsjikt som på denne tiden var forbudt mange steder i Mellomeuropa. De fordoblet åpenbart ikke arbeidernes ytelser likesom deres lønn. (Berg 1998(307):14).
2. Agricola beretter således om at s. ved en smelteovn kunne utvides med et tilleggssjikt på 2 timer hvis smeltingen av tilmålt mengde gikk raskere enn de forutsatte 8 timer. (Agricola G. 1556:336).
3. Bjørløw-Larsen, E. og Sellæg, J. 2002:63. Herd og slagg ble tilsatt fordi man regnet med at de inneholdt metall, mens svovelkis ble tilsatt som flussmiddel.
4. Veith 1871:410 og Berward og Schönberg 1673/1693:81.
5. Brünnich 1816:62. En annen forfatter hevder at ’sjikt’ opprinnelig var et mål på den tiden det tok å bryte ut ’et lag’ (sjikt) i berget, altså forholdt til en arbeidsmengde. Senere har arbeidstiden blitt det dominerende og ’sjikt’ blitt betegnelsen på en på forhånd fastsatt arbeidstid uansett utført arbeidsmengde i denne tiden. (Ansteinsson, J. 1935:156).
6. Helleberg 2000:160,229.
7. Ibid.:289.
8. Rinman skriver dette i sitt bergverksleksikon fra 1789 om nattarbeidet: ”Nattschichts-arbetet är nu merendels, vid alla bergverk, uti grufvor aflagt, såsom olustigt för arbetare och underkastadt svårighet vid upsigten, utom det at en god del af tiden, uti djup grufva, afgår på hvarje schicht genom arbetares up- och nedfart. I anseende därtil har funnits förmånligare, då arbetet fordrar skyndsamhet, at indela dygnet uti fyra sextimmars schicht, då brytningen på kortare arbetstid kan drifvas med mera munterhet [her menes trolig 'med større driv'], och då ingen tid får afdragas för upp- och nedfarten, utan måste då det ena arbets-partiet aflösa det andra och emottaga dess verktyg, hvarvid knapt någon minuts uppehåll förefaller. Hvis man kan tolke den nye arbeidsordningen slik at arbeiderne nå får to timer kortere lønnet arbeidstid, men omtrent samme arbeidslengde, anfart og utfart iberegnet, er det tvilsomt om denne nyordningen falt i arbeidernes smak.
9. De fleste fra Veith, H. 1871. Bergwörterbuch mit Belegen. Faksimile. Sändig Reprint Verlag. Vaduz 2001.