|
ÅR/PERIODE
|
HENDELSE
|
TILLEGGSOPPLYSNINGER
/HENVISNINGER (Henvisninger til kapitler (kap.)12 … osv refererer til kapittelinndelingen i Del 2. For oversikt over kapitlene, se https://www.bergverkshistorie.no/Innhold/ABC.-Bergverksfortellinger.-Introduksjon-til-norsk-bergverkshistorie.-Del-2.-)
|
|
1800-tallet
|
Lønnsavtaler inngås ved enkelte verk etter lisitasjon.
|
Lisitasjon er en omvendt auksjon der laveste bud får tilslaget, in casu får den eller de jobben som gir lavest pris på definert stykke arbeid.
Kampen mot ”dette djevelske systemet” blir en opplagt sak for den unge fagbevegelsen rundt århundreskiftet 1900, og det ser ut til at denne kampen fører til at ordningen snart blir forlatt. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1800-tallet
|
Lønningene ser ut til å holde seg nokså stabile, med en allmenn tendens til stigning både i nominell lønn og reallønn mot slutten av århundret.
|
|
|
1800-tallet
|
Flere bergverk får egne sykehus.
|
Vi kjenner til sykehus/hospitaler/sykestuer på Røros, på Visnes (Karmøy, Rogaland), ved Ødegaarden verk (Bamble, Telemark) og i Sulitjelma, de to siste med kjent anleggsår, 1881, hhv. 1894.
På 1700-tallet og tidligere er det den alminnelige oppfatning at sykehus ikke er noen forutsetning for medisinsk behandling. De hospitaler som finnes er lavstatus oppbevaringsanstalter for eldre og kroniske syke. Det normale er at yrkessykdommer og -skader bergmennene er utsatt for, blir behandlet hjemme, liksom det er vanlig at folk også dør hjemme. Synet på sykehusene og deres funksjon begynner å endre seg på slutten av 1700-tallet.
Den medisinske akuttbehandlingen blir ellers i mange hundre år besørget av bartskjærere, evt. ved større verk av bergkirurger og bergleger. Det er heller ikke uvanlig at bergfolkene, til langt inn på 1900-tallet, søker lokale bygdedoktorer og kloke koner som driver sin virksomhet basert på erfaringskunnskap og bruk av folkemedisiner.
|
|
1802
|
Kongsberg får bystatus.
|
Vår andre bergstad, Røros, har valgt å forbli bergstad, og har dermed ikke formell bystatus.
|
|
Tiden rundt 1800
|
Store investeringer i norsk jernverksdrift.
|
Bergmestrene får i oppdrag å befare alle jernverkene i landet og gi innberetninger om tilstanden. Disse rapportene er samstemmige i å betegne driftsmåten som lite tidsmessig. Særlig står det dårlig til med masovnene som ved flere av verkene er av en meget gammel konstruksjon og for det meste i dårlig forfatning. En rekke av verkene blir nå modernisert.
|
|
1805
|
Kongsberg Sølvverk blir nedlagt etter flere tiårs synkende drift og lønnsomhet.
|
Årsakene til nedgangen ligger først og fremst i en stadig mer problematisk gruvedrift med tekniske driftsproblemer grunnet de store dyp man etter hvert arbeider på. (Segen Gottes gruve når i 1778 550 m dybde (loddrett målt), og er da Nordens dypeste gruve og en av de dypeste i hele verden.) Samtidig taper sølvføringen seg flere steder. Til slutt får statsledelsen nok av de store driftstilskuddene de må gi og nedlegger verket.
Med arbeidere, kvinner og barn berører nedleggelsen direkte over 5000 personer og det blir laget en statlig tiltakspakke, den største i norsk bergverkshistorie, med fastsatte kriterier for hvilke arbeidere som skal få pensjoner og hvilke som skal avskjediges med ett eller to års lønn. Avgjørende faktorer er alder, forsørgelsesbyrde, helsetilstand og eiendomsforhold.
|
|
1805/1806
|
Cupolovn tas i bruk ved Froland jernverk (Froland, Aust-Agder).
|
Cupolovnen er en enkel gjenvinnings-/omsmeltingssjaktovn for produksjon av jern til støping fra innkjøpt råjern, evt. jernskrap, dvs. uavhengig av egen masovndrift. Ovnstypen blir tatt i bruk ved de mange smelteverkene som kommer på 1800-tallet, men også ved en del jernverk, som Froland, for verkets egen støperivirksomhet.
Ovnen krever små investeringer og liten plass, er enkel å drive og krever få mann til arbeidet, beskjeden belgblåst og kan fyres med billig koks eller steinkull. Råjernet som skal brukes til omsmeltningen kan man kjøpe der det er billigst.
Ovnen er frigjørende, jernstøpereier kan nå settes opp hvor som helst, uavhengig av tilgang på trekull og råjern fra egen masovn.
|
|
1806-1807
|
Myntverket på Kongsberg nedlagt.
|
Verket blir gjenåpnet da forsyningslinjene mellom Danmark og Norge blir brutt etter at landet kommer i krig med England i 1807 og Norge igjen må produsere sine egne betalingsmidler.
|
|
1807
(beg. av september)
|
Engelskmennene ødelegger og bortfører den dansk-norske flåten i København.
|
”Flåteranet” fører til krig med England og engelsk blokade av kysten. Krigen får alvorlige konsekvenser for eksportnæringene, bl. a. jern- og kobberverkene som nå blir avskåret fra sine utenlandske markeder, og gullalderen fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet med rekordhøye priser blir avløst av krisetider.
|
|
1809
|
Kongsberg Jernverk starter produksjonen.
|
Jernverket anlegges etter vedtak i 1805 delvis som et statlig sysselsettingstiltak etter nedleggelsen av Sølvverket samme år, men primært for å utnytte den store trekullressursen som er blitt ledig etter nedleggelsen. I tilknytning til jernverksdriften blir Kongsberg Våpenfabrikk grunnlagt i 1814. Se for øvrig Leksikon-oppslaget.
|
|
1812
|
Landets lengste stangfelt med i alt 1700 m bygges.
|
Stangfeltet legges til Dalsgruva under Hakadal jernverk (Nittedal, Akershus) og går gjennom ganske kupert terreng med en høydeforskjell på 83 m fra fossen hvor vannhjulet lå, til det høyeste punkt feltet måtte over.
|
|
1812-1846
|
Norske forsøk med fremstilling av elementært svovel.
|
Forsøkene foregikk bl.a. ved Røros kobberverk.
|
|
1812-1814
|
Store endringer gjennomført i den sentrale bergverksadministrasjonen.
|
Endringene består dels i en ombygging, dels en avbygging av den eksisterende orden (se nedenfor).
|
|
1812
(7.sept.)
|
Ny berglov vedtatt.
|
Bergloven av 1812 medfører ingen store bergrettslige endringer. Tysk bergrett er fremdeles det normgivende grunnlag, og både prinsippene om bergfriheten og bergregalet blir i all hovedsak bevart.
Større er endringene når det gjelder bergadministrasjonen og bergjurisdiksjonen. Underbergamtet på Kongsberg og Det nordenfjelske bergamt I Trondheim med sine tilliggende domstoler blir nedlagt og det opprettes en ny, distriktsvis administrasjonsordning, i første omgang med tre bergdistrikter med en bergmester som leder. Distriktene blir siden justert og får nye navn.
|
|
1814
|
Overbergamtet på Kongsberg blir avviklet som forvaltningsorgan og embetet som overberghauptmann avskaffet.
|
Overbergamtet fungerer som domstol for bergsaker frem til nedleggelsen i 1830.
Embetet som overberghauptmann ble opprettet i 1643. Fra 1654 har han fungert han som leder av det da nyopprettede Overbergamtet.
|
|
1816
|
Kongsberg Sølvverk tas opp igjen.
|
Driften fortsetter i langt mindre målestokk og med langt færre ansatte enn før nedleggelsen i 1805.
|
|
1816
(1.juli)
|
De gamle bergverksprivilegienes rettigheter til skogressurser og bondearbeid oppheves ved Stortingsvedtak.
|
Bergverkene blir nå henvist til å inngå frivillige avtaler med skogeierne om leveranser og kjøring. Se også kap. 19. A. Stat og styring/*Rettslige forhold/*Nye tider.
|
|
1816
|
Liberalisering av brennevinsbrenningen.
|
Brennevinsforbruket stiger nå sterkt også ved bergverkene og berglegene på Kongsberg nevner i sine rapporter at drikkfeldighet er et følbart helseproblem, selv om forskjellige kilder indikerer at bergarbeiderne ikke er blant de hardeste på flaska.
|
|
1818
|
Rørosloven vedtas.
|
Loven er et forsøk fra statsmyndighetenes side på å redde verket, ”dette Norges betydeligste kobberverk”, gjennom de store tekniske og økonomiske vanskeligheter verket opplever på denne tiden. Loven går svært detaljert til verks med bestemmelser om alle sider ved driften. Særloven blir opphevet i 1908. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1821
|
Bergkadettskole opprettes på Røros
|
Skolen blir igangsatt av kobberverket og tar sikte på gi mellomlederkompetanse i bergfagene til unge menn som vil utdanne seg som betjenter ved et kobberverk. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1826
|
Kåfjord (Alta) kobberverk tas opp.
|
Verket er på mange måter en foregangsbedrift. Det er eid av engelskmenn, malmen eksporteres først til England for smelting, verkets smeltehytte (fra 1838) fyres med koks og steinkull, mens alle andre verk fyres med trekull på denne tiden, de første jernbaner ved bergverk ser ut til å ha kommet ved verket, først en dagjernbane i 1828, deretter en underjords bane (Raipas gruve) i 1832, og verket er Nord-Norges første store bergverk og storindustri (nordkalottens største industriforetak på 1800-tallet) og landets største bergverk 1849-1858 og sannsynligvis 1862-1865 og 1868. Det er også det første i en rekke små og stor kobberverk som blir tatt opp i Nord-Norge på 1800-tallet.
|
|
1826
|
Rørosverket kjøper Folldal kobberverk.
|
Skjøtet undertegnet i jan 1827.
Verket avhender Folldal til et interessentskap i 1848.
|
|
1827
|
Lov om faste skolehus bl.a. ved gruver.
|
Etter loven skal alle bergverk med mer enn 30 fast ansatte holde skole og lønne lærere. Se Leksikon-oppslaget Verksskole
|
|
1828
|
Landets eldste gruvejernbane trolig anlagt ved Kåfjord (Alta) kobberverk.
|
|
|
1828
|
Thorium blir første gang beskrevet ut fra mineralfunn på Løvøy i Langesundfjorden i Telemark.
|
Thorium er et mulig råstoff til kjernekraftverk og kan i fremtiden være en like stor energikilde som uran og fossilt brennstoff til sammen, men det har hittil ikke lykkes å fremstille et økonomisk nyttbart konsentrat.
Metallet er oppkalt etter tordenguden Tor.
|
|
1830-1860
|
Driften ved Kongsberg Sølvverk gir til dels store overskudd.
|
Den gode perioden skyldes nye, betydelige sølvfunn.
|
|
1830
|
Overbergamtet blir avskaffet også som domstol.
|
Overbergamtet, som mistet sine forvaltningsoppgaver i 1814, fortsetter som domstol innenfor et begrenset saksområde. Ved nedleggelsen blir alle bergsakene lagt under de vanlige domstolene.
|
|
1830
|
Stortinget beslutter å selge Kongsberg Sølvverk.
|
Forsøkene på salg strander på tross av de løfterike sølvfunnene på denne tiden.
|
|
1831
|
Lunten blir oppfunnet.
|
Lunten, oppfunnet av engelskmannen William Bickford, gir mulighet for svært nøyaktig beregning av forsinkelsen før avfyring ved å kutte lunten i ønsket lengde. Lunten løser dermed et gammelt og alvorlig problem med usikker antenning av svartkrutt i sprengningsarbeidet. Se Leksikon-oppslaget Bickfords sikkerhetslunte.
|
|
1830-årene
|
De største sølvfunnene i Kongsberg Sølvverks historie.
|
Sølvfunnene gir store overskudd i mange år.
I siste halvpart av 1830-årene er de årlige overskudd på 200.000 spesidaler, som dekker ~ 10 % av de norske statsutgiftene, og gir det største enkeltbidrag til statskassen nest etter tollinntektene.
|
|
2. halvdel av 1830-årene
|
Første fersking av råjern med Lancashiremetoden.
|
Den nye metoden blir trolig først tatt i bruk ved Egelands verk (Gjerstad, Aust-Agder).
|
|
1837
|
Den først bruk av wire til fordringen i norske gruver.
|
Røros kobberverk skal ha vært først ute med å ta i bruk den nye, revolusjonerende heiselinen.
|
|
1837/38
|
Norges trolig største vannhjul gjennom tidene, med en diameter på 16,3 m, blir bygget på Kongsberg.
|
|
|
1838
|
Steinkull tatt i bruk som fyringsmasse ved Kåfjord kobberverk i Alta.
|
Kåfjordverket er dermed det første verket som helt ut baserer driften på importert brensel. Steinkull har ellers spilt en marginal rolle som brensel ved norske bergverk som var fyrt med trekull til importert koks gradvis overtar de siste årtier på 1800-tallet. Se også Leksikon-oppslaget Steinkullsmelting.
|
|
1839
|
Den eldste sikkert daterte gruvejernbane vi kjenner fra Norge blir anlagt i 1839 i Benneckestollen ved Modum Blåfarveverk (Buskerud).
|
|
|
1839
|
Engelske fabrikker begynner å bruke svovelkis til svovelsyreproduksjon.
|
Foranledningen er sterk prisøkning på svovel fra Sicilia etter at kong Bomba (Ferdinand 4.) tar monopol på øyas svovelhandel. Sicilia er hovedleverandør av svovel til det europeiske marked. Etter intervensjon av den britiske utenriksminister Palmerston blir monopolet brutt i 1840, men skaden er skjedd, og forsøk på å utvinne svovel av bl.a. svovelkis er i full gang. De tidligste metodene er utilfredsstillende og mye svovel går tapt. Det blir heller ikke gjort noe forsøk på utnytte avbrannen og dens metallinnhold.
Fabrikkene tar i første omgang kis fra Irland og Tyskland, og sist i 1840-årene også fra berghalder ved oldtidsgruber i Portugal.
|
|
Omkring 1840
|
De første baner med jernskinner blir anlagt i gruvedriften.
|
Jernbanedrift revolusjonerer horisontaltransporten i gruvene. Erfaringer fra Kongsberg Sølvverk viser at friksjonen nå blir så redusert at nyttelasten minst kan femdobles f.eks. i forhold til fordring med kjerre på en trestagbane (når begge trekkes av en hest).
|
|
1840-årene
|
Størst råjernsproduksjon i den gamle jernverkstiden.
|
Gjennomsnittsproduksjonen i tiåret var 9750 tonn pr år, mens gjennomsnitt for perioden 1660-1870 var 7000 tonn pr år.
|
|
1840-årene
|
Lancashiremetoden blir den vanlige metode for fersking av råjern ved jernverkene.
|
Lancashiremetoden avløser da den tradisjonelle ’tyske metode’ som har vært nærmeste enerådende så lenge det ble smeltet jern i masovner i Norge, dvs. fra 1620-årene.
Den nye metoden er mye raskere og gir et høykvalitetsjern med langt lavere trekullforbruk.
|
|
1840-årene
|
Turbin og dampmaskin kommer i spredt bruk ved bergverkene.
|
Når ingen av maskinene fikk noen bred utbredelse, må det delvis ses i sammenheng med begrenset kompetanse i vårt fagtekniske miljø på denne tiden. For dampmaskinene var det i tillegg et problem at de måtte fyres med billig steinkull for å kunne drives økonomisk.
|
|
1840-årene
|
Det igangsettes en systematisk bekjempelse av sølvtyverier ved Kongsberg Sølvverk.
|
Tiltakene som blir satt inn mot tyveribølgen i 1830- og -40-årene omfatter strengere regler for oppbevaring av rik malm, belønning for tipsing om slik virksomhet, samarbeid med politiet og opprettelse av et eget gruvepoliti, de såkalte nattstigere, som bl.a. skal visitere mistenkelige personer.
Ordningen blir avviklet i 1912 etter at antallet sølvtyverier har gått kraftig tilbake.
|
|
1841
|
Den første norske jerneksporten til USA går fra Fritzøe jernverk med et emigrantskip til New York.
|
Norsk jern i USA får et meget godt rykte og går under navnet Norway Iron. Se kap. 12B. Metallene /*Jern/Produkter.
|
|
1841
|
Svovelkis for første gang råstoff for produksjon av svovelsyre i Norge.
|
Svovelkisen blir tatt ut fra Ytterøya gruver i Trondheimsfjorden og går til svovelsyreproduksjon ved Leren kromfabrikk ved Trondheim som da kan regnes som landets første kjemiske fabrikk.
Gruvedrift på svovelkis kommer etter hvert til å dominere norsk bergverksindustri.
|
|
1841
|
Røros kobberverk får sin første dampmaskin.
|
Dette er trolig også den første dampmaskin i norsk bergverksdrift.
Maskinen skal brukes til lensing av Kongens gruve.
|
|
1842
(14. juli)
|
Ny berglov vedtas.
|
Bergloven av 1842 inneholder ingen vesentlige endringer i forhold til bergloven av 1812 verken prinsipielt, juridisk eller organisatorisk. Også denne lov bygger således på prinsippene om bergregale og bergfrihet med fri skjerperett og førstefinnerretten til å undersøke og utnytte et malmfunn til anleggelse av bergverk. Staten skal fortsatt beholde en sterk kontroll med bergverksnæringen.
I loven tas inn en særbestemmelse om Kongsberg Sølvverk der det heter at så lenge verket er statens eiendom, beholder det de særrettigheter det har etter eldre lovgivning til drift av opptatte sølvgruver og skjerp på andres grunn, med tilhørende dammer, vassledninger og enerett til fløtning, og skal ha enerett til drift av sølv- og gullførende ganger i Sandsvær, Flesberg og Eiker.
Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1842
|
Ny liberalistisk handelslov opphever provianthusenes særstilling ved bergverkene.
|
|
|
1843
|
Eksportavgiften på jern oppheves.
|
Innført 1815. Avgiften bidrar til å belaste norsk jernindustri ytterligere etter tapet av det gunstige danske (hjemme)markedet.
|
|
1845
|
I fattigloven av d.å. blir det fastslått at ”Ethvert Bergværk danner et selvstændig fattigdistrikt”.
|
Bergverkenes særstatus i forhold til øvrig industri som egne fattigkommuner opphører ved gjennomføringen av fattigloven av 1900 da verkene blir integrert i den alminnelige, kommunale fattigforvaltningen. Se også Del1 (boken) kap. Velferdsordninger.
|
|
1846
(1.jan)
|
Utførselstoll og tiende på garkobber oppheves.
|
Tollen var tidligere nedsatt i 1827 og 1842, i 1842 til 2 %.
|
|
1847
|
Det første nikkelverk blir tatt opp i Espedalen i Gausdal (Oppland).
|
Kort tid etter Espedals Værk blir Ringerike Nikkelverk anlagt, og deretter en rekke nikkelgruver og –verk. I en periode på 1870-tallet er Norge den ledende nikkelprodusent på verdensmarkedet med om lag halvparten av verdens nikkelproduksjon.
Se kap. 12B. Metallene./*Nikkel
|
|
1850
(2.juni)
|
Thranittene arrangerer tog og fest for foreningens medlemmer på Kongsberg.
|
Dette er kanskje det første organiserte norske arbeiderarrangement. 2. juni var ettårsdagen for dannelsen av byens arbeiderforening og blir feiret med en skikkelig fest med salutt og avmarsj fra foreningens lokale til kirken under sang og musikk.
|
|
Omkring 1850
|
Bergmester og metallurg Mathias W. Sinding utvikler en original og fremtidsrettet metode for utvinning av kobber fra avfallshauger etter kjernerøstingen.
|
Se Sindings metode.
|
|
1850-60-årene
|
Siste jernblestring i ovn av gammel type.
|
Den siste som smelter bondejern av myrmalm i ovn av gammel type, er kanskje Halvor Pedersen Tangen som smelter jern i Atnedalen i Hedmark, kanskje på 1850-60-tallet eller noe senere.
|
|
1850-årene
|
Kisdrift ved Løkken verk. Første norske kiseksport.
|
Driften begynner i 1851. Beskjeden eksport.
|
|
1854
|
Første fyrtårn laget av støpejern.
|
Fyret står på Eigerøy ved Egersund. Etter hvert blir det bygget en lang rekke fyr delvis, eller helt av prefabrikerte støpejernselementer.
De første lyktehus (toppen av fyret) av støpejern blir laget i 1822.
|
|
1855
|
Den engelske metallurgen Henry Bessemer tar ut patent på en ny og banebrytende metode for produksjon av stål.
|
Bessemerprosessens hovedprinsipp er at ferskingen av råjernet foregår ved at luft blåses gjennom det flytende råjern i en konverter (lukket beholder).
Stålproduksjonen blir nå lettere, billigere og raskere enn med den tidligere herdferskingen.
Se kap. 12B.Metallene/*Bessemerprosessen.
Den første som lykkes med å fremstille godt bessemerstål er den svenske industrientreprenør Göran F. Göranson.
Første verk som arbeider med bessemerprosess i Norge er Christiania Spigerverk først på 1920-tallet.
|
|
1858
|
Første produksjon av godt bessemerstål.
|
Den svenske industrientreprenør Göran F. Göranson får, etter flere forsøk ved sin bedrift Edsken Bruk i Gävleborgs län, fremstilt et smibart og relativt slaggfritt stål.
Grunnen til at han lykkes bedre enn andre med den nye teknologien skal bl.a. være fordi han bruker et renere råjern fremstilt med bruk av trekull, og ikke et svovel- og fosforholdig mineralsk brennstoff (steinkull eller koks) som f.eks. i England.
|
|
1859
|
Lysaker kemiske Fabrik (Christiania) starter produksjon av svovelsyre med svovelkis som råstoff.
|
|
|
Rundt 1860
|
Verkene begynner å bruke enmannsbor av stål i gruvedriften.
|
Tidligere var det vanlig med to-, eller tremannsbor med stålsatt skjær. De nye, tynnere helstålsborene gjør boringen lettere og billigere idet det nå bare trengs én mann til å føre og slå på boret. Stålborene har også flere rent bortekniske fordeler, se Leksikon-oppslaget.
|
|
Rundt 1860
|
Næs jernverk (Tvedestrand, Aust-Agder) bygger digelstålverk.
|
Næs er det eneste av jernverkene som satser på produksjon av digelstål. Med denne satsingen klarer verket seg gjennom krisen for de norske jernverkene rundt 1870. For å skaffe råstoff fortsetter verket å produsere jern i en trekullfyrt masovn helt til 1909. Produksjonen av digelstål varer imidlertid helt til verket blir nedlagt i 1959.
Digelstålverket er i dag, så vidt kjent, ett av de to siste, bevarte anlegg av denne typen i Europa.
|
|
1860-årene
|
Tidligere verdiløs svovelkis blir en økonomisk interessant malm.
|
Svovelkis er frem til 1860-årene bare en plagsom følgemalm til kobberkisen, men blir nå etterspurt som råvare for produksjon av svovelsyre i europeisk kjemisk industri. En helt ledig norsk naturressurs verdi får altså verdi på grunn av den teknologiske og industrielle utviklingen i Europa.
Se oppslagene og Del1 (boken) kap. 7./
Svovelkisen i norsk bergverkshistorie.
|
|
1860-årene
|
En bølge av skjerpefeber går over landet.
|
”Skjærpesoten” synes utløst av det gunstige salget av titanjernleiene i Sokndal, Rogaland, til et engelsk selskap.
Styrken i denne ” besynderlige Mani”, gjør inntrykk i samtiden. En avis skriver at folk bærer ”… sig i det hele som Vanvittige.”
Også under 1. verdenskrig skyller det bølger av skjerpefeber over hele landet da økt etterspørsel og stigende priser på metall og svovelkis på verdensmarkedet gir støtet til mangt et forhåpningsfullt gruveprosjekt.
Også lokalt kan det oppstå skjerpefeber som etter funnet av sølv i Svenningdal (Grane, Nordland) i 1870-årene da det ifølge bergmesteren en periode råder ”Kaliforniske Tilstande” i området.
Fenomenet er også omtalt i Del1 (boken) kap. 1. Jeg fant, jeg fant!
|
|
1861-1872
|
Etableringsperiode for norsk kisindustri.
|
En rekke verk satt i drift: Ytterøya (Trondheimsfjorden), Vigsnes (Karmøy, Rogaland), Valaheien (Kvinnherad, Hordaland) er de ledende kisgruver i denne perioden. Andre samtidige gruver i drift er Høidal og Løkken (Meldalen, Sør-Trøndelag), Undal (Rennebu, Sør-Trøndelag), Lindø (Bømlo, Hordaland) Dyrås, Dalemyr, og Jernsmauget (alle Kvinnherad, Hordaland), Lindvig (Ullensvang, Hordaland), Gravdal (Kvam, Hordaland) og Svanø (Flora, Sogn og Fjordane).
Tallene fra industristatistikken viser en bratt stigning fra et gjennomsnitt for årene 1861-65 på 14 tusen tonn til det foreløpige toppåret 1872 med 97 tusen tonn.
Flere av smågruvene er bare i drift kort tid og med ganske liten produksjon.
|
|
Siste årtier av 1800-tallet
|
Til dels sterkt prisfall på sølv, kobber, jern og svovelkis.
|
Prisfallet setter inn på litt ulike tidspunkter og følger noe varierende forløp, men ligger for alle metallene i området 45-60 %. Årsakene er av noe forskjellig art. For sølv er det økt produksjon på grunn av nye sølvfunn i utlandet og redusert etterspørsel bl.a. grunnet overgangen til gullstandard. For kobber og jern skyldes nedgangen for en stor del økt produksjonskapasitet og lavere kostnader pr enhet grunnet teknologisk endring (bessemering) og billigere smelting med koks.
Kongsberg Sølvverk og kobberverkene må som en følge av dette bl.a. legge om produksjonen i smeltehytta, se cyanid-metoden, hhv. kobberbessemering. For jernverkene utløser prisnedgangen krise og undergang for den gamle jernverksindustrien, se kap. 12B. Metallene/*Jern/Malmforekomster og verk.
For kisindustrien kan vi notere et prisfall fra 27 kr/tonn i 1872 til 16 kr/tonn i 1896, dvs. med ~40 % og en utflating av eksporten i perioden
|
|
1861-1915
|
Kisindustriens anleggs- og vekstperiode.
|
Etter etableringsfasen 1861-1872 inntrer i første omgang en stagnasjon da samlet gjennomsnittlig årsproduksjon bare øker fra 54 tonn til 56 tonn i perioden frem til 1896. Det etableres nå en rekke store og mellomstore kisverk og produksjonen øker sterkt frem mot århundreskiftet og i tiden etter. Ekspansjonen kulminerer foreløpig i 1915 etter politisk intervensjon i markedet ved den såkalte Kobberavtalen i 1916 der Norge forplikter seg til ikke å selge kis til Tyskland.
Et særkjenne ved perioden er det store innslaget av utenlandsk kapital i bergverksindustrien. Av de 17 mer betydelige sulfidmalmverk som blir tatt opp i perioden finner vi bare to helt norske verk, de øvrige er helt eller delvis finansiert med engelsk, svensk, tysk, fransk, og belgisk kapital.
Se Del1 (boken) kap. 7./Svovelkisen i norsk bergverkshistorie og tema-artikkelen Kisindustrien.
|
|
1861
|
Kiseksport fra Ytterøen verk, Trondheimsfjorden.
|
Eksporten herfra regnes som starten på den norske kisindustrien.
|
|
1861-1901
|
Gjennomsnitt innenlandsk svovelkisforbruk på noe over 2000 tonn/år.
|
Dette gir et samlet forbruk på ca 95000 tonn i perioden.
|
|
1863- 1884
|
Alle de norske jernverkene nedlegges med unntak av Næs (Tvedestrand, Aust-Agder).
|
Første er Moss, siste er Egeland (Gjerstad, Aust-Agder). Næs fortsetter frem til 1959 med stålproduksjon.
|
|
1866-1957
|
Bergskole opprettet på Kongsberg.
|
Skolen gir undervisning på lavere nivå beregnet på stigere, arbeidsformenn og teknikere ved norske gruver. Flytter til Trondheim i 1957. (Jfr. også bergkadettskolen på Røros som synes å ha blitt nedlagt på 1850-tallet).
Se også Leksikon-oppslaget Bergskolen.
|
|
1865
|
Norges første fabrikk for høyeksplosiver blir reist på Lysaker.
|
Fabrikken produserer de første årene nitroglyserin etter Nobels to år gamle patent som verdens nest eldste nitroglyserinprodusent. Dynamittproduksjonen starter i januar 1868 basert på Nobels oppfinnelse.
Utover på 1870 tallet begynner norske bergverk å ta i bruk det nye, høyeffektive sprengmiddelet.
|
|
1866
|
Første dokumenterte funn av gull i elvegrus (alluvialt gull).
|
Funnet blir gjort i en elv nær Karasjok.
Alluvialt gull er ved lov av 17. juni 1869 grunneierens eiendom, dvs. unntatt fra den alminnelige frie skjerperetten. Unntaket er videreført i senere bergverkslovgivning.
For mer om gull, se kap. 12B. Metallene/*Gull
|
|
1867
|
Drift på sinkmineralet sinkblende tas opp ved Konnerudverket ved Drammen.
|
Senere har det vært drevet på sinkblende som hoved- eller bimineral ved en lang rekke verk, særlig på Østlandet og fra Nord-Trøndelag og nordover. Produksjon av metallisk sink i Norge er først kjent fra 1909. Det meste er produsert og solgt som konsentrat.
Se kap. 12B. Metallene/*Sink.
|
|
1867
|
Største sølvklump i Sølvverkets historie blir funnet.
|
Klumpen veier nærmere 500 kg.
|
|
1868
|
Øyensjø verk (Trysil, Hedmark) legges ned.
|
Øyensjø er det eneste rene myr- og sjømalmbaserte jernverk i Norge. Verket driver på lokale myr- og sjømalmforekomster, men får ikke driften til å lønne seg.
|
|
1869
17. juni
|
Alluvialt gull blir ved unntakslov unntatt fra den frie skjerperetten og gitt til grunneieren.
|
Unntaket for alluvialt gull er videreført i senere bergverkslovgivning. Skulle man derimot finne gull i fast fjell, gullmalm, kan finneren søke Direktoratet for mineralforvaltning om undersøkelsesrett på vanlig måte, uavhengig av hvem grunneieren er.
|
|
1869-1913
|
Vannsøylemaskin viktigste gruvemaskin ved Kongsberg Sølvverk.
|
Maskintypen kommer bare i bruk ved Sølvverket. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1870-årene
|
Norge verdens ledende leverandør av nikkel.
|
Norge står i denne perioden for om lag halvparten av verdens nikkelproduksjon, og nikkel står for rundt 25 % av den totale produksjonsverdien av norsk gruvedrift.
Se også kap. 12B. Metallene/*Nikkel.
|
|
1872- 1896
|
Stagnasjonsperiode for norsk svovelkisproduksjon.
|
Perioden preges av en del mindre gruver som faller fra, få nyetableringer og sterkt fallende priser (med enkelte fluktuasjoner), fra 27 kr/tonn i 1872 til 16 kr/tonn i 1896.
|
|
1872
|
Historiens størst kjente gullklump på 214 kg rent gull blir funnet i Australia.
|
|
|
1873
|
Dynamittens gjennombruddsår i Norge.
|
Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1874
|
Den først taubane anlagt i norsk bergverksindustri.
|
Banen blir anlagt ved Ringerike nikkelverk i Buskerud og er bortimot 4 km lang. Taubanene skal komme til å få stor betydning i norsk bergindustri, se Del 1 (boken) Om å ta opp…/Kommunikasjoner og transport
|
|
1874
|
Ødegården apatittverk, Bamble i Telemark, anlagt.
|
Verket er på sitt størst i årene 1880-1882 med rundt 350 ansatte og er da Norges nest største bergverk. Det er også Norges største verk på industrimineraler.
|
|
1875
|
Første trykkluftboreanlegg i norsk bergverksdrift blir installert i Ludwig Eugen-stollen på Modum Blaafarveværk (Buskerud).
|
For å drive kompressoren blir det anlagt en dampmaskin som blir fyrt med ved.
|
|
1875
|
Dampmaskin i bruk ved 12 gruver.
|
Opplysningen er ifølge bergmesterberetningene. Anleggene er gjennomgående små med unntak for Visnes (Karmøy, Rogaland) som er det verk der dampkraften får størst betydning. Se Leksikon-oppslaget Dampmaskin.
|
|
1875
22. mai
|
Norge tiltrer ved lov meterkonvensjonen som internasjonalt enhetssystem.
|
Sammen med loven ble det også vedtatt regler for omregning av gamle måleenheter (alen, spesidaler, pund osv.) til metriske slik vi kjenner dem i dag (meter, kroner, kilo osv). Se kap. 21. E. Enhetsmål og forholdsmål/Innledning
|
|
1877
|
Svenningdal sølvgruve (Grane, Nordland) tas opp.
|
Svenningdal som driver på sølvholdig blyglans, er det nest største sølvverk i Norge etter Kongsberg. Gruven leverer i sin driftstid frem til 1900 i alt 16,5 tonn sølv som blir smeltet ut i Freiburg, Tyskland.
Se kap. 12. Metallene/*Sølv for mer om produksjonen av sølv ved norske verk.
|
|
1878
|
Jernbanen til Trondheim fullført.
|
Noen konsekvenser for Rørosverket:
- Overgang fra bruk av trekull til importert koks og steinkull i smeltinga, noe som gir driftsbesparelser.
- Svovelkis opptrer for første gang som eget salgsprodukt fra verket.
|
|
1879
|
Det lanseres en metode for bessemering av fosforholdige jernmalmer.
|
Løsningen på ’fosforproblemet’ fører til en voldsom vekst i stålfremstillingen fra 1880-årene av da det meste av den malm som finnes, inneholder fosfor som gjør stålet sprøtt. Se Leksikon-artikkel Thomas-Gilchrist prosessen.
|
|
1879
|
Gummidynamitten kommer på markedet.
|
Gummidynamitten etablerer seg som den endelige form for dynamitt med en rekke fordeler fremfor andre former for dynamitt og sprengemner lansert både av Nobel og andre. Se Leksikon-oppslaget Dynamitt.
|
|
1881
|
Fahrkunst blir bygget på Kongsberg for å effektivisere mannskapstransporten i verkets dypeste gruve.
|
Sølvverket er eneste verk i Norge med fahrkunst. Den er den eneste bevarte i Europa med autentiske trestenger. Den virker fremdeles og er et av Bergverksmuseets mest spektakulære objekter når den kjøres. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1880-årene
|
Kisindustrien blir den kvantitativt viktigste gren i norsk bergverksindustri.
|
I de neste hundre årene kommer kisindustrien langt på vei til å dominere bergverksnæringen. Tilgang til moderne, rimelige og effektive ’industrielle’ transportmidler som jernbane, taubaner og dampbåter er avgjørende for gjennombruddet i denne sektoren.
Se Del1 (boken) kap. 7./Svovelkisen i norsk bergverkshistorie, eller tema-artikkelen Kisindustrien.
|
|
Slutten av 1800-tallet
|
Voksende bevissthet om de miljømessige konsekvenser av industriell aktivitet.
|
Tyskland er tidlig ute med lovgivning og pålegger f.eks. tyske kobberverk som ønsker å ta i bruk 1880-årenes store, metallurgiske innovasjon, kobberbessemering, å forholde seg til lovbestemmelser som krever at svoveldioksidet fra prosessen straks skal fanges opp og gå til svovelsyreproduksjon.
Noen slik miljølovgivining får vi ikke i Norge på denne tiden, men de første klager begynner å komme fra lokalbefolkningen som ellers finner seg i røyken som et nødvendig onde.
|
|
~1880-1920
|
Bergverksnæringen industrialiseres
|
I løpet av noen årtier rundt århundreskiftet 1900 endrer det teknologiske landskapet i den århundregamle bergverksnæringen nesten helt karakter, ofte som resultat av den store fremgangen i ingeniørfagene og gjennom et samarbeid mellom vitenskap og industri. Maskinkraft overtar for muskelkraft i gruve- og transportarbeidet. I gruvedriften blir arbeidet effektivisert med maskinboring og bruk av dynamitt; elektromotorer blir satt inn i driften av gruveheiser og pumper og til mange andre formål, og massetransporten blir for en stor del ført over på taubaner og gruvejernbaner som erstatning for hesten; det vokser frem en leverandørindustri som erstatter stedlig fremstilt verktøy og utstyr; vannkraften blir utnyttet på en langt mer potent måte til produksjon av elektrisitet, noe som ikke minst får betydning i oppredningen der den nye kraftkilden kan brukes til å drive små og store pumper og transportbånd samt være motor for en lang rekke nye og større knuse- og separeringsmaskiner mm. Så blir strømmen brukt til å gi bedre arbeidslys både i gruver og driftsbygninger. Moderne dampskip og jernbaner gir muligheter for import og distribusjon av store mengder koks og kull som en langt mer brenselseffektiv fyringsmasse enn det tradisjonelle trekullet; i kobbermetallurgien blir den gamle og omstendelige femtrinnsprosessen erstattet av hurtig masseproduksjon ved blåsing av flytende kobbermasse i en bessemerkonverter osv.
Industrialiseringen av bergverksnæringen er omtalt i større bredde i Del 1 (boken) kap. 2/Industriell drift.
|
|
1882
|
Franskmannen Pierre Manhé tar patent på en konverter for blåsing av kobber.
|
Den nye, revolusjonerende teknologien blir få år senere tatt i bruk ved Røros kobberverk som dermed blir et av de første verk i verden til å raffinere kobber med den nye metoden.
Se Manhés konverter.
|
|
1882
|
Senja nikkelverk (Berg, Troms) første bergverk som bygger eget vannkraftverk.
|
Strømmen synes å ha blitt brukt til belysning i smeltehytta.
|
|
1883
|
Verdens største nikkelforekomst funnet i Sudbury i Canada.
|
Oppdagelsen fører til overproduksjon og fallende priser i niekkelmarkedet. De fleste norske nikkelgruver blir da ulønnsomme og nedlagt i løpet av få år. Flere av gruvene blir senere tatt opp igjen.
|
|
1885
|
Nordland, Troms og Finnmark blir skilt ut som eget bergmesterdistrikt.
|
Det nye distriktet blir dermed det 4. i landet, jfr. ovenfor 1812.
|
|
1887
|
Innføring av konverterteknikk ved Røros kobberverk.
|
Den nye metoden for raffinering av skjærstein i konverter gir en langt bedre brenselsøkonomi, enklere drift og en mye raskere prosess enn den gamle femtrinnsprosessen. Teknikken blir også tatt i bruk ved kobberverkene Sulitjelma, Birtavarre (Kåfjord, Troms) og Åmdal (Tokke, Telemark). Leksikon-oppslaget Kobberbessemering gir en bred omtale av den nye teknikken.
|
|
1888
|
Den nye smeltehytta på Røros brenner ned, men blir raskt bygget opp.
|
Smeltehytta med den nye konverteren brenner ned 7.juni, men er bygget opp igjen allerede i november samme år. Ved ombyggingen blir det installert en moderne, amerikansk waterjacketovn for skjærsteinsmeltingen.
Hytta med installasjoner er i drift til den brenner ned i 1953.
|
|
~1890
|
Første offentlige miljøpålegg til bergverksindustrien.
|
Røros bygningskommisjon pålegger kobberverket å oppføre en 35 m høy skorstein for å lede vekk ovnenes avgasser etter en omleggingen av hyttedriften, jfr ovenfor 1887.
|
|
1890-1905
|
Andelen barn og unge i bergverkene faller kraftig.
Også kvinneandelen faller i disse årene.
|
Mens 14 % av mennene i 1890 er under 18 år, gjelder dette bare noe over 4 % ti år senere og bare vel en halv prosent i 1905.
Utviklingen kan et stykke på vei forklares med at ny teknikk reduserer behovet for barn og unge i produksjonen, men vi ser nok også virkningen av mer kritiske holdninger til barnearbeidet i seg selv og et mer positivt syn på skolegang som en mer passende og nyttig beskjeftigelse for de unge. Avgjørende viktig i denne sammenheng er Fabrikktilsynsloven av 1892 med forbud mot fabrikkarbeid for barn under 12 år, daglig arbeidstid begrenset til seks timer for barn mellom 12 og 14 år og forbud mot nattarbeid for barn/unge under 18 år.
Kvinneandelen synker fra 4,8 % i 1890 til 2,4 i 1905 etter å ha vært helt nede i 1,3 % rundt århundreskiftet.
|
|
1890-1920-årene
|
Den store anleggsperioden for taubaner.
|
Taubaner blir tatt i bruk over hele landet som et effektivt og driftsbillig transportalternativ på kortere og mellomlange avstander både i intern- og eksterntransporten ved verkene i vårt topografisk krevende land.
Lengste norske gruve-taubane går fra Skorovass gruver (Nord-Trøndelag, anlagt rundt 1950) til utskipningshavnen Kongsmoen med i alt 45 km.
|
|
1890
|
Første diamantboring gjennomført i Norge.
|
Det var et svensk selskap som gjennomførte 38 boringer ved en rekke norske verk med gjennomsnittlig dybde 31 m.
|
|
1890
|
Siste fyrsetting i norsk gruvedrift.
|
Siste fyrsettingsdrift er ved Kongsberg Sølvverk. Dermed er en 267 år gammel bergbrytingstradisjon avsluttet ved Sølvverket, og arbeiderne, Ole S. Augenspladsen og Kittil Olsen Viermyr, antageligvis de siste fyrhauere i europeisk gruvedrift overhodet.
|
|
1890-årene
|
Første organiserte prospektering i større målestokk.
|
Malmletingen blir gjennomført i Sulitjelma i regi av eieren, den svenske forretnings- og industrimannen Nils Persson.
|
|
1890-årene
|
Forholdet mellom arbeidere og arbeidsgivere endrer seg.
|
Den fremvoksende fagbevegelsen begynner å stille krav. Den første kampen står om retten til å organisere seg, deretter til å være med å bestemme over lønn og arbeidstid mm. Streik blir en mulighet bergverkseierne nå må regne med, og man må si farvel til de gode, gamle dager da de alene sitter med den fulle styringsrett og har full kontroll over sin bedrift og sine ansatte.
- Første avtale kjempet gjennom
- Første fagforening stiftet
- Arbeiderne organiserer seg i Arbeidsmandsforbundet
- Første gruvekonflikt i forbundets regi
(se nedenfor)
|
|
1891
10. jan
|
Sulitelma AB stiftet
|
Selskapet stiftet av den svenske industrimannen Nils Persson,’Norges gruvekonge’, etter noen års kartlegging og prøvedrift. Selskapets hovedkontor i Helsingborg.
Samme høst blir det påbegynt arbeid med vaskeri, smeltehytte og kraftstasjon. Videre utover i tiåret blir det sjøsatt dampbåt på Langvatnet, den første jernbanestrekning blir ferdigstilt, de første taubaner anlagt, vaskeri oppført, smeltehytte, elektrisitetsverk, sykehus, kirke og skole bygget. Med disse grunninvesteringene på plass fremstår bedriften i 1903 som et ferdig utviklet bergverk som i 1910 regnes som Norges største. Før gruvedriften startet bodde det 45 mennesker i bygda, i 1910 er det nesten 3000.
|
|
1892
|
8-timersdagen blir for første gang kjempet gjennom i Norge.
|
Det er agitatoren Hans Berntsen som etter en streik klarer å få gjennomført arbeidstidsforkortelsen ved Gullfjellgruvene i Rana som et mottrekk mot gruveledelsens planer om lønnsnedslag.
|
|
1892
27. juni
|
Fabrikkloven vedtatt.
|
Loven tar særlig sikte på bringe barn- og ungdomsarbeidet inn i fastere former med lovbestemte avgrensninger av den daglige arbeidstid: Forbud mot fabrikkarbeid for barn under 12 år, daglig arbeidstid begrenset til seks timer for barn mellom 12 og 14 år og forbud mot nattarbeid for barn/unge under 18 år.
Etter en henvendelse fra en gruppe familiefedre på Røros om at det må gjøres unntak fra loven for håndvaskingsarbeidet, vedtar Stortinget visse endringer for bergverkene. Det argumenteres bl.a. med at familiene er så avhengig av barnas arbeid at lovens bestemmelser vil bety økonomisk ruin.
Se for øvrig Del 1 (boken) kap. 8/Kvinner og barn i bergarbeidet.
|
|
1893
|
Henvendelse fra innbyggerne på Røros om sjenerende miljøutslipp.
|
Klagen gjelder utslipp av svoveldioksid fra røstingen som øker kraftig etter omleggingen av hyttedriften, jfr. ovenfor. Det er første kjente klage av denne typen, og det er bemerket at det sannsynligvis er vår første ’forurensningslov’, naboloven av 1887, som her tas i bruk.
|
|
1894
|
Siste kobbersmelting med den tradisjonelle femtrinnsprosessen.
|
Det siste verk som bruker denne teknikken er Selbu kobberverk (Meråker, Nord-Trøndelag). Metoden har da vært nærmest enerådende som produksjonsmetode ved kobberverkene fra Kvikne kobberverk (Tynset, Hedmark) blir etablert i 1630-årene, til moderniseringen av kobberindustrien setter inn i slutten av 1880-årene, (se ovenfor 1887), dvs. over en periode på nærmere 260 år.
|
|
1896
|
Første bergarbeiderforening stiftet ved Bossmo kisgruver, Mo i Rana.
|
|
|
1896
(okt)
|
Kraftanlegget i Kuråsfossen åpnes for forsyning av elektrisk kraft til Røros kobberverk.
|
Anlegget, som gir strøm til flere gruver via en høyspent kraftlinje på til sammen 24 km, representerer den første større utbygging av kraftoverføring i Skandinavia.
Elektrisiteten legger grunnlaget for tekniske effektiviseringstiltak i gruvedriften, fordring (el. lok.) og oppredning og elektrisk taubane, foruten belysning.
Det blir beregnet at bygging av et kraftverk kan spare 191 mann og 58 hester. Anlegget er i drift til 1952 og redder trolig gruvene fra nedleggelse da det ble anlagt.
|
|
1897-1915
|
Ekspansjonsperiode for norsk svovelkisindustri.
|
I denne perioden kommer store, tunge og varige aktører som Sulitjelma, Orkla (Løkken), og nye Folldal på banen. I tillegg kommer Bossmo (Rana, Nordland), Killingdal, Kjøli (Holtålen, Sør—Trøndelag.), og Stordø (Stord, Hordaland) med for fullt. I tillegg kan nevnes Røstvangen (Tynset, Hedmark) som kommer i drift rundt 1905.
Gjennomsnittlig årsproduksjon i perioden 239 tusen tonn mot 56 tusen tonn i foregående (stagnasjons)periode. Første år med over 100 tusen tonn er 1901. Veksten stanser foreløpig opp som følge av den såkalte Kobberavtalen mellom Norge og England i 1916 som forplikter Norge til ikke å selge svovelkis til Tyskland. Dette fører til et produksjonsfall fra 513 tusen tonn i 1915 til 295 tusen tonn i 1916.
|
|
1898
|
Bergarbeiderne slutter seg til Norsk Arbeidsmandsforbund, stiftet i 1895.
|
|
|
1898
|
Første gruvekonflikt i forbundets regi.
|
Arbeiderne legger ned arbeidet i fire måneder for bedre lønn ved Bossmo kisgruver i Rana. Støtteaksjoner blir satt i gang over hele landet.
|