|
ÅR/PERIODE
|
HENDELSE
|
TILLEGGSOPPLYSNINGER
/HENVISNINGER (Henvisninger til kapitler (kap.)12 … osv refererer til kapittelinndelingen i Del 2. For oversikt over kapitlene, se https://www.bergverkshistorie.no/Innhold/ABC.-Bergverksfortellinger.-Introduksjon-til-norsk-bergverkshistorie.-Del-2.-)
|
|
~ 1700
|
Verdien av norsk bergverksproduksjon rundt 500.000 riksdaler.
|
Dette er ~ fire ganger så mye som i 1650-årene.
|
|
1700-tallet
|
Dreining bort fra 1600-tallets nokså ensidig bergverksvennlige politikk.
|
Politikken tar etter hvert mer hensyn til trelasthandelen og andre interesser ut fra ønsket om best mulig utnyttelse av alle helstatens ressurser, bl.a. gjennom en mer variert bruk av skogressursene.
|
|
1700-tallet
|
Stabile nominelle lønninger, men synkende reallønn mot slutten av århundret grunnet prisstigning.
|
Prisstigningen skyldes bl.a. uro og krig ute i Europa.
|
|
1700-tallet
|
Overbergamtet på Kongsberg befester sin posisjon som ledende fagorgan.
|
Dette gjelder både overfor myndighetene i København, overfor andre myndigheter i Norge og overfor dem som driver de norske bergverkene.
|
|
1700-tallet
|
Sterk produktivitetsøkning ved kobberverkene.
|
Det er anslått at produktiviteten øker fra 0,3 tonn garkobber pr arbeiderårsverk ved begynnelsen av 1700-tallet til 0,5 tonn ved begynnelsen av 1800-tallet. Dette betyr i så fall en produktivitetsøkning på 66 % med prinsipielt samme teknologi, med unntak for kruttsprengningen som blir en etablert brytningsmetode i dette århundre. For øvrig kan vi anta at forbedringen skyldes ”de små skritt”, justeringer og perfeksjonering av den rådende teknikk.
Mer generelt er det grunn til å regne med at det pågår en løpende perfeksjonering av arbeidsteknikker og arbeidsprosesser ved alle verk. Det er likeledes sannsynlig at slike forbedringer for en stor del er initiert av arbeiderne selv - ingen er nærmere til å se problemene og mulighetene enn dem.
|
|
1700-tallet
|
Undersøkelser viser at at kjøpte matvarer er basis i kostholdet ved bergverkene, og at en svært stor andel (60-80 %) av det arbeiderne tjener, går til innkjøp av mat, noe som er vanlig i det førindustrielle samfunnet.
|
|
|
1. halvdel av 1700-tallet
|
Prosjektmakernes storhetstid.
|
Prosjektmakere er folk som reiser rundt til verkene med nye, smarte løsninger eller kreative og fantasifulle forslag til kostnadseffektive forbedringer av eksisterende teknikk og produksjonsmetoder. Men i takt med den fremvoksende, moderne bergvitenskap i 2. halvdel av 1700-tallet svinner interessen for og troen på de kjappe løsninger - det mystiske og spekulative fortrenges av det rasjonelle og metodisk undersøkende - det er tid for endring basert på faktadefinert kunnskap.
|
|
1710
|
Første kjerrat i Norge.
|
Landets første kjerrat kommer antakelig på Kvikne kobberverk (Tynset, Hedmark).
Kjerrat er et dobbeltvannhjul med vendbar dreieretning som fungerer som motor i en gruveheisemaskin. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1715
|
Det opprettes en stipendiatordning for lærlinger i bergfag på Kongsberg.
|
Ordningen gjelder for to unge menn som får en innføring i bergfagene. Læretiden blir etter hvert utvidet til tre år. Ordningen må ses som en forløper for Bergseminaret som blir opprettet i 1757.
|
|
1720-1760
|
Beregning viser at ved de nordenfjelske kobberverk utgjør utbetalinger til bondesamfunnet mellom 23 og 43 % av de enkelte verks driftskostnader i perioden.
|
Selv om beregningen er begrenset i tid og rom og til en verkstype gir den en indikasjon på betydningen av bondearbeidet for verkene i førindustriell tid (frem til slutten av 1800-tallet).
|
|
1720
|
Fire arbeiderkoner går til aksjon mot fylleri og ulevnet i det lille verkssamfunnet i Årdal i Sogn.
|
Rene kvinneaksjoner er sjelden kost på denne tiden, hvilket viser alvoret i situasjonen.
I et klageskriv anfører de bl. a. at en del løse kvinnfolk ”kommer strippende fra Bergen" med brennevin ”Hvormed de lokker og forfører vore fattige Mænd som på Verket arbeider […] Hvilket omsider prøves og smages så lenge, til ikke aleneste ald fortjent Bergløn, som vi fattige Kvinder med Mand og små Børn skulde leve av, tilgår,…”
Dette er sikkert ikke noen enestående situasjon for Årdal. Verkssamfunnene med sitt tettstedpreg og sin pengeøkonomi kan lett virke som honningkrukker på diverse løsere eksistenser.
|
|
1729
|
Kongen gir bestemmelser om passende påkleding ved Kongsberg Sølvverk.
|
Forordningen gir uttrykk for et ønske om å gå i rette med tendenser til utvisking av tidens standsforskjeller gjennom ekstravagant påkleding hos allmuen. Man har bl.a. merket seg at heller ikke arbeiderkoner nå unnser seg for å gå med gullbroderte luer, damaskkjoler og kåper. Utferdigelsen av offentlige kleskoder hadde lange tradisjoner og ble praktisert i mange europeiske land.
I forordningen heter det bl.a. ”at ingen arbeiderkone eller annen kvinne inntil gesvorners hustru skal gå med tøy av sølv eller gulldamask eller lignende. Hvis noen overtrer dette forbud, skal vår generalinspektør ta klærne fra dem og selge dem til fordel for de fattige, og overtrederne skal dessuten straffes med mulkt til kirken.”
|
|
1720 og -30-årene
|
Tidlige forsøk på kobberdrift med engelsk teknologi og kapital.
|
Forsøkene blir gjort både på Smøla (Møre og Romsdal) og i Årdal (Sogn og Fjordane) med smelting av kobber med den siste metallurgiske innovasjon i England, smelting i flammeovn med steinkull.
Forsøkene både på Smøla rundt 1722 og i Årdal 1732-1734 går imidlertid dårlig. Det sterkt flammegivende steinkullet fører til stor varmeutvikling slik at ovnene sprekker.
På Smøla er det den driftige bergverksspekulant Nils Josten og en gruppe engelske interessenter som står bak, i Årdal forpaktes verket på denne tiden av en gruppe engelske investorer.
’Den engelske prosess’ blir, så vidt kjent, ikke forsøkt i Norge før smelting med steinkull blir tatt i bruk ved det engelskeide Alta kobberverk i 1839.
|
|
1723
|
Første kjente reaksjon på miljøutslipp fra hyttedriften.
|
Ved matrikuleringen i dette året slapp brukerne på Mølnhus og Mebust i Selbu (Sør-Trøndelag) forhøyelse av landskylda fordi brukene tok skade av ’hytterøyken’, dvs. den svovelrike røyken fra røstingen ved Selbu kobberverks smeltehytte.
Noen få tilsvarende saker er kjent fra tidligere tiders bergverksdrift, men trolig langt fra alle.
|
|
1723
|
Stillingen som kobbertiende- og aksisekontrollør blir opprettet i Trondheim.
|
Kontrolløren skulle ha tilsyn med at bergverkene betalte pliktige avgifter av produksjonen. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1724
|
Det første arbeidsreglement vi kjenner, fastsettes av kongen.
|
Reglementet gjelder for Kongsberg Sølvverk og inneholder i tillegg til detaljerte bestemmelser om arbeidstidene også en fyldig straffeforordning. Se Del 1 (boken) kap. Bergmannsliv/Arbeidet/Forsømmelser…
|
|
1724
|
Det ”Kongsbergske Tønnemaal” for trekull vedtatt ved kgl. res.
|
Målet blir etter hvert tatt i bruk ved verkene og bidrar dermed til å forebygge uoverensstemmelser i trekullhandelen. Kongsbergmålet gir et volum på 1,93 m3 pr. lest. Kongsbergmålet blir senere fastsatt som standardmål for kullmålingen i berglovene av 1812 og 1842.
|
|
1725
(17. mai)
|
Plakat som innskjerper kongens rett til sølvfunn.
|
|
|
1730
(8. sept.)
|
Forordning om opprettelse av Jernmonopolet.
|
Jernmonopolet forbyr innførsel av utenlandsk stangjern og støpegods til Danmark og Norge, så lenge prisen på norsk jern holder seg under et visst nivå. Monopolet fører til at den norske jerneksporten til Danmark stiger, og at prisene går opp. Monopolet blir opphevet i 1794.
|
|
1730
(pinsen)
|
Opprør på Kongsberg
|
Bakgrunnen er vanskelige tider ved verket, derav sene lønnsutbetalinger, innskrenkninger, oppsigelser og arrestasjoner.
Det voldsomste opprør i verkets historie. Kvinnene viktig i kulissene, sørger for mat og drikke og oppildner mennene til dåd.
24 opprørsledere arrestert, derav 2 kvinner, og dømt til døden. Et par år senere benådet av den nye kongen, Christian. 6.
I Del 1, boken, er gitt en oversikt over Aksjoner og streiker ved bergverkene opp gjennom tidene.
|
|
1731-1734
|
Tidlig forsøk på overføring av engelsk kapital og teknologi.
|
Forsøket blir gjort ved Årdal kobberverk (Sogn og Fjordane) der en gruppe engelskmenn forpakter verket på denne tiden. I forpaktningsavtalen heter det at verket skal drives delvis med engelske arbeidere, og malmen skal smeltes med steinkull, dels i Årdal, dels i England.
Er smelting med steinkull fremtidens metode som kan redusere bergverkenes store forbruk av skog? Men smelting går dårlig på den ”fyrfaste” norske malmen og engelskmennene forlater verket etter noen mislykkede forsøk.
|
|
1734
|
Bergverkene opphører å fungere som straffeanstalter for dømte forbrytere.
|
Straffen skal heretter sones som festningsarbeid.
Så vidt vi vet er det gjennom årene få som blir ”dømt til bergverkene.”
|
|
1735
|
Metallisk kobolt blir første gang fremstilt av den svenske kjemikeren Georg Brandt.
|
I Norge er drivverdige forekomster bare kjent fra Snarum-Modumdistriktet i Buskerud, der malmen blir utnyttet ved to verk, hvorav det største er Modum blåfarveverk (tatt opp 1773).
Se også kap. 12B. Metallene/*Kobolt
|
|
1736
(9. jan.)
|
Forordning om jernverkene.
|
Forordningen av 1736 er den mest omfattende bergforordning som ble utstedt på 1700-tallet.
F. fremmer generelt jernverksnæringen, men setter begrensninger på verkenes utnyttelse av skogen. Se Leksikon-oppslaget.
|
|
1736
|
Omfattende beskrivelse, relasjon, om bergverksdriften i Det Nordenfjeldske Bergamt.
|
|
|
1736
|
Kongsberg Sølvverks kruttmølle eksploderer og 8 personer blir drept.
|
Dette er den største, kjente ulykke noensinne ved et norsk malmbergverk.
|
|
1738
|
Encyklopedien „Gründlicher Unterricht von Hüttewerken“ utkommer i Tyskland.
|
Et klassisk arbeid av Christoph Andreas Schlüter. Behandler inngående all metallfremstillingen i Europa, og er standard hytteteknisk håndbok i hele det 18. århundre.
|
|
1739
|
Det eldre Generalforstamtet opprettet.
|
G. er den første faste, landsomfattende skogadministrasjon for Norge. Amtet blir opprettet og nedlagt to ganger. Det eldste ble nedlagt i 1746, det yngste i opprettet i 1760 og nedlagt i 1771.
Opprettelsen viser myndighetenes økende interesse utover på 1700-tallet for skogbruket og spørsmål knyttet til en bedre utnyttelse av landets skogressurser. Bergverkenes fortrinnsrett til skogprodukter blir med denne dreiningen noe neddempet gjennom nye forordninger, jfr Forordning av 1736. Se også Leksikon-oppslaget Generalforstamtet som også gir en oversikt over innholdet i den viktige skogforordningen av 1740.
|
|
1739
|
Skadejournal for Kongsberg Sølvverk for dette året viser at risikoen både for alvorlige og mindre alvorlige ulykker er 14 ganger høyere ved Sølvverket enn ved bergverksdrift i Norge omkring år 2000.
|
Ifølge skadejournalen er det generelle skadebilde at armer og ben er spesielt utsatt, særlig for skader etter fall, støt og slag, dernest følger hodeskader med øyeskader som den største enkeltgruppe. Det rapporteres også om mange belastningsskader som følge av lange dager med hardt kroppsarbeid og tunge løft av stein, tømmer, jernredskaper, mange ganger i vanskelige arbeidsposisjoner. Berørte kroppsdeler er særlig rygg, side, underliv (trolig brokk) og ben. Når det gjelder dødsulykker viser tallene at ni arbeidere blir drept ved arbeidsulykker dette året, eller én for hver hundre som blir skadet. Ikke uventet dominerer gruvene langt mer blant dødsulykkene enn i den generelle skadestatistikken
|
|
1741
|
En spesialkommisjon opprettes for etterforskning og pådømmelse i sølvtyverisaker ved Sølvverket.
|
Kommisjonen er i virksomhet til 1807. Rettsgrunnlaget for arbeidet er bl.a. spesielle kongelige forordninger rettet mot sølvtyveri. Disse forordninger åpner for bruk av tortur, belønning til tystere og dødsstraff ved hengning uten nåde for å stjele mer enn en mark (231 g sølv). I praksis bruker imidlertid kongen sin benådningsrett i slike saker.
|
|
1740-årene
|
Benjamin Huntsman i Sheffield utvikler en metode for å produsere homogent stål, såkalt digelstål.
|
I Norge blir produksjonen av dette kostbare høykvalitetsstålet bare tatt opp ved Næs jernverk (se ”Rundt 1860” i denne tabellen)
|
|
1743
(20.juni)
|
Plakat om ytterligere begunstigelse for malmfinnere, og om bergverkenes cirkumferensskoger.
|
Se også Leksikon-oppslaget Plakat av 1743.
|
|
1744
|
I kgl. resolusjon bestemmes at bergmenn må ha Overbergamtets godkjennelse for å gifte seg.
|
Den skriftlige bevilling til giftemål blir kalt gifteseddel.
|
|
1746
|
Røros kobberverk forsøker å avskaffe fyrmåneden.
|
Fyrmåneden er en opparbeidet rett til fri en bergmåned om sommeren slik at bergmennene kan arbeide som småbrukere. Forsøket på å avskaffe ”feieren” vekker slik motstand både hos bergfolkene og bøndene (som benytter bergfolkene som gårdsarbeidere) at verket må gi seg. Man må tilpasse seg det jordbrukssamfunnet det eksisterer i. Se også Leksikon-oppslaget Fyrmåned.
Kanskje varer ordningen like lenge som det blir smeltet ved verket, dvs. til 1953.
|
|
2. halvdel av 1700-tallet
|
Svovel brukt som industriråstoff i den begynnende svovelsyreindustrien.
|
Den grunnleggende oppfinnelse for industriell fremstilling av svovelsyre fra elementært svovel blir gjort i England i 1735. Svovelsyreindustrien blir også i ettertid den største avtaker av svovel og svovelkis.
|
|
1751
|
Nikkel blir påvist som eget metall av den svenske mineralogen A. F. Cronstedt.
|
Metallet blir første gang påvist i naturen i Norge på Ringerike i 1837.
Gruvedrift på nikkelmalm ved en rekke verk i perioden 1847-1946, deretter kun ved et verk fra 1988- 2002.
Det har vært nikkelverk i alle landsdeler.
Norge verdens største leverandør av nikkelprodukter og malm i 1870-årene.
Se også kap. 12B. Metallene./*Nikkel
|
|
1752
(27. des.)
|
Forordning som regulerer forholdet mellom grunneiere/bønder og bergverk
|
Forordningen går inn på to saksområder: 1. Bestemmelsene i bergordninansen av 1683 og interimsprivilegiene av 1687 om rett for bergverkene til å erverve grunn, blir gitt en mer presis fortolkning. 2. Plikter, rettigheter og saksgang i tvistemål mellom bønder og verk vedr. leveranser av skogprodukter. Se Leksikon-oppslaget Forordning av 1752.
|
|
1754
|
Offentlig skoginspektør ansatt ved Røros Kobberverk.
|
Stillingen blir opprett ved kgl. res. for skogene i det overlappende cirkumferensområdet mellom Røros og Folldal kobberverker. Stillingen blir opphevet i 1901.
|
|
1755
|
Magnesium påvist som eget grunnstoff.
|
Norsk Hydro har i perioden 1951-2001 vært en stor produsent av magnesium ved sitt anlegg på Herøya i Porsgrunn.
|
|
1757
|
Bergseminaret grunnlegges på Kongsberg.
|
Utdanningsinstitusjon for høyere bergfaglig utdannelse. Vår andre akademiske høyskole og en av de første i sitt slag i Europa. Undervisning i mineralogi, kjemi, mekanikk og matematikk.
Driften har i mange tiår et svært beskjedent omfang. Studiet i bergvitenskap flytter til Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania i 1815.
Formålet er å utdanne kompetente funksjonærer og embetsmenn til det norske bergvesenet.
Se Leksikon-oppslaget.
|
|
~ 1760
|
Kjernerøsting utvikles av en hyttemester ved Folldalsverket (Hedmark).
|
Kjernerøsting er en metode som gir mulighet for økonomisk utnyttelse av kobberfattig, men svovelkisrik malm. Røstemetoden blir også tatt i (begrenset) bruk ved Røros og Selbu kobberverker (Sør-Trøndelag). Se Leksikon-oppslaget.
Avfallet, skrovene, som til tross for kjernerøstingen fremdeles inneholder det meste av kobberet i råmalmen, blir senere utnyttet i en spesiell våtveisprosess, se Sindings metode.
|
|
1761
|
Kongsberg kirke innvies.
|
Kirken er menighetskirke for landets største menighet i Sølvverkets stordriftsperiode.
Kirken er fortsatt Norges største med 2400 sitteplasser. Historisk skal den ha rommet over 4000 mennesker med ståplasser.
|
|
1763
|
Froland jernverk (Aust-Agder) får privilegiebrev som det siste av de store jernverkene i klassisk tid.
|
Privilegiebrevet er typisk for privilegiene som ble gitt verkene i dansketiden. For nærmere omtale av innholdet, se kap. 19. A. Stat og styring /*Tilfellet Froland jernverk)
|
|
1763
|
Smeltehytta på Røros omtales som den største kobberhytta ved noe bergverk i Europa.
|
Hytta har da 8 smelteovner og 2 garovner.
|
|
1764-1770
|
Michael Heltzen overberghauptmann som første norskfødte.
|
Alle tidligere overberghaupmenn hadde vært tyske.
|
|
~1770
|
Driften ved Kongsberg Sølvverket kulminerer etter en lang vekstperiode.
|
Pga. veksten ved verket er Kongsberg rundt 1770 Norges nest største by etter Bergen med ca 8000 innbyggere, hvorav 4000 jobber for verket. Sølvverket er dermed en av de største industrivirksomheter i hele vår historie med mer enn dobbelt så mange ansatte som ved noe annet norsk bergverk før eller siden. Verket er på 1700-tallet en av Europas største sølvprodusenter.
|
|
1772-75
|
Den første bredt organiserte arbeideraksjon er ved Kongsberg Sølvverk.
|
Aksjonsgrunnlaget er bl.a. de stadige forsinkelser i lønnsutbetalingene.
Lederen, Lars Storhoff, blir tvangssendt til Vestindia, men kommer, så vidt vites, ikke levende fram.
|
|
1773
|
Det store nødsåret på Kongsberg.
|
Byen opplever dette året en så alvorlig hungerkrise at ”…byen selv internasjonalt hører til de verste eksempler man kjenner fra 1700-tallet.” Årsakene er en fordobling av prisen på korn grunnet avlingssvikt i Danmark-Norge samtidig som Sølvverket er inne i en vanskelig periode med underskuddsdrift og mangel på penger til å utbetale lønninger.
|
|
1776,1777
|
Ved kgl. forordninger alminneliggjøres verkenes sosiale ansvar i sitt område.
|
Omsorgsansvar blir nå gjort gjeldende for alle ”Syge, Sengeliggende, krøblinger, fader- og moderløse Barn, Enker som ei kunde ernære seig selv, udarbeidede ved Hytter, Hammer og Grube”.
|
|
1780-årene
|
Størst samlet produksjon ved de norske bergverkene i førindustriell tid.
|
Trekullforbruket i disse toppårene er beregnet til rundt 450.000 m3, eller 225.000 lester pr år. Det er også anslått at det bak denne trekullproduksjonen står ca 650.000 dagsverk årlig.
|
|
1781
|
Molybden blir påvist som eget grunnstoff av den svenske kjemiker P. J. Hjelm.
|
Mange forekomster i Norge, de fleste små og uten økonomisk betydning. De viktigste ligger syd for linjen Oslo-Stavanger med Knaben (Kvinesdal, Vest-Agder) som den klart største. Med enkelte avbrudd er det drift her fra 1885-1973. Se også kap. 12B. Metallene./*Molybden.
|
|
1781
|
Uran blir oppdaget.
|
To forekomster, bl.a. Vats gruber i Rogaland, har vært drevet i Norge, begge med en ubetydelig produksjon.
|
|
1781
|
Den første sylinderblåsemaskin vi kjenner fra Norge blir installert ved Fossumhammeren (Bærum jernverk).
|
|
|
1784
|
Kgl. ”Interimsplakat” fastsetter straffene for kobbertyveri ved verkene.
|
Bakgrunnen synes å være kobbertyverier begått på Røros i 1770 og -80-årene.
|
|
1785
|
Den første kvinne tar opp et bergverk.
|
Enken etter siste eier av det nedlagte Englisdal grafittverk får dette året privilegium på verket.
|
|
1789
(juli)
|
Flommen ’Storofsen’ herjer på Østlandet.
|
Flommen gjør slutt på to kobberverk, Kvikne (Tynset, Hedmark) og Selsverket (Sel, Oppland). Ved Kvikne blir hovedgruven fylt med vann, ved Selsverket soper flommen med seg smeltehytta, andre verksbygninger og boliger mm. Ved Folldal blir verkets smeltehytte i Alvdal sterkt skadet.
|
|
1791
|
Titan blir oppdaget av en engelsk amatørkjemiker.
|
Metallet finnes bl.a. i mineralene ilmenitt og rutil som finnes i tallrike forekomster i store deler av landet.
Gruveselskapet Titania A/S, grunnlagt i 1902, har drevet på ilmenittforekomster i Sokndal kommune, Rogaland, siden 1916. Forekomsten skal være verdens største. Se også kap 12B. Metallene/*Titan.
|
|
1794
|
Jernmonopolet oppheves
|
Opphevelsen et tegn på at mer liberalistiske tanker begynner å gjøre seg gjeldende i næringspolitikken. I samme ånd blir kornmonopolet for dansk korn til Norge opphevet i 1788.
|
|
1795
5. sept.
|
Oppløp mot Overbergamtet på Kongsberg.
|
Bakgrunnen er raseri over sendrektighet med besvarelsen av en klage bl.a. på at kjøpmennene tar for høy pris og at de blir trukket direkte i lønna for gjeld. Da arbeiderne får vite at det vil gå enda et par uker før svaret foreligger, bryter det ut spontane opptøyer med kvinner som de mest aktive.
I Del 1, boken, er gitt en oversikt over Aksjoner og streiker ved bergverkene opp gjennom tidene.
|
|
1798
|
Krom første gang beskrevet som et eget grunntsoff.
|
Krommalm blir første gang påvist her i landet i 1818. Utvinning i Norge med en del avbrudd frem til like etter 2. verdenskrig med tyngdepunkt i forekomster øst for Røros (Rauhåmmåren og Feragsfjellene). Se også kap 12B. Metallene/*Krom.
|
|
1798
(20. nov)
|
Det nordenfjelske bergamts arkiv brenner.
|
Arkivet befinner seg i bergamtskriver Dons hus. Intet blir reddet.
|
|
Slutten av 1700-tallet
|
Svovelsyre tas i bruk som industriråvare.
|
Svovelsyre blir brukt som råstoff for produksjon av blekemidler i den fremvoksende europeiske tekstilindustrien og til kunstig massefremstilling av såpe og glass.
Behovene for svovel blir i første omgang dekket av ren svovel fra Sicilia, senere ved utvinning av svovel fra svovelkis fra land som Spania og Norge.
|
|
Slutten av 1700-tallet
|
Tråhjul i bruk som kraftmotor for malmheisingen i gruvene.
|
Tråhjulet får aldri noen bred eller langvarig anvendelse ved norske verk. Så vidt vi vet er det bare i bruk ved Kongsberg Sølvverk, Konnerudverket ved Drammen og Selbu kobberverk (Selbu, Sør-Trøndelag).
|
|
Slutten av 1700-tallet
|
Den kjemiske revolusjon
|
Kjemien etablerer seg som en moderne vitenskap der det mystiske og spekulative fortrenges av det rasjonelle med kunnskapsoppbygging basert på systematiske og nitide forsøk og eksperimenter. Metallurgien, ikke minst proberingsfaget, kan nå utvikles på et sikrere teoretisk grunnlag. Se oppslaget.
Det er også på denne tiden at karbonets rolle i stålfremstillingen først blir helt klarlagt.
|